– Man møter så mange forskjellige folk her som er utrolig dyktige i det de holder på med og veldig engasjerte. Det er alltid interessant og inspirerende å lytte til dem, og lære.

Daniel Morton studerer ingeniørfag ved NTNU i Trondheim. Men skoleåret 2014-2015 er han på utveksling på Harvard University i Cambridge, USA. Cambridge ligger rett over elva for millionbyen Boston, og huser to store, prestisjetunge universiteter: Harvard og MIT.

Daniel Morton på Havard i Cambridge.

– Jeg har alltid sett på Harvard og MIT som stedene å være for ingeniørutdanning. Neste semester tenker jeg å ta noen fag på MIT også. Opplegget er veldig fleksibelt. Fra Harvard kan du ta fag på de fleste universiteter i Boston og Cambridge, sier Daniel.

– USA er et flott land å være i. Jeg følte meg velkommen med en gang. Folk er mer åpne og inkluderende enn i Norge, man snakker lettere sammen. På thanksgiving har jeg blitt invitert ned til Alabama av en kompis jeg har møtt her. Vi skal ta en roadtrip ned til familien hans.

Snakk med professor

Hyppige skriftlige innleveringer var Daniel vant til fra NTNU, men han har oppdaget mange forskjeller.

– Her er det mye lavere terskel for å ta kontakt med professoren. Det er en større del av læringsprosessen. Jeg gjør et par slike besøk hver uke for å diskutere faglige spørsmål. Og klassene er mye mindre her. Det minste faget jeg har tatt på NTNU, hadde 50 studenter. Minste faget her har fire studenter, sier Daniel.

En annen forskjell: Arbeidsmengden er større – og det er krav om aktiv deltakelse i timene. Daniel bruker mer tid og kapasitet på studiene nå. Tre fag på Harvard føles tilsvarende fem fag i Norge, sier han.

– Det forventes svar når foreleseren spør, ulikt Norge. Man må rekke opp hånda, være på. Også øvingsopplegget er annerledes: I Norge er jeg vant til at man alltid kommer seg gjennom, selv om man ikke helt forstår. Her både forventes og kreves det at du går dypere i materien om du ikke forstår. Oppgavene er formulert slik at du ikke kan trikse deg til rette svar. Du blir virkelig testet på grunnleggende teori og forståelse, framfor bare å bruke et ferdig sett med formler.

Ting utvikles her

Foreleserne er faglig sterke og veldig engasjerte, ifølge Daniel. Også her er forskjeller fra Norge.

– De slenger gjerne inn: «Og dette arbeidet var gjort av professor X, som jobber her på fakultetet». En førsteamanuensis var med på å utvikle teknologien til de første videoprosjektorene. Da innser du hvor mye som blir gjort her. Teorier som brukes, har blitt utviklet her, kanskje av foreleseren selv eller en kollega. Det er inspirerende å høre. Jeg føler meg veldig up-to-date og nær på ting som skjer. I forelesninger snakker de om hva som skjer i egne laber, hva som er det nyeste og beste.

Større frihet

Selve fagsammensetningen er også annerledes, har han erfart. NTNU har mer et fast løp for alle studentene.

– Her velger du fritt hva man vil studere ut fra interesser og hva som kreves for å få en grad. Og du gjør ting i den rekkefølgen du vil. Så du har mye større frihet. Du tas du opp til studiestedet, ikke en bestemt studieretning eller ett bestemt fag.

Selv har Daniel valgt fag som han synes er interessante, ikke ut fra hva som teknisk kreves. Noen av fagene passer ikke direkte inn i NTNU-løpet for å dem godkjent som en del av graden.

– For meg er dette mer et perspektivår, med internasjonale erfaringer. Dette semesteret tar jeg tre fag og det fjerde kun som «audit»: Jeg følger forelesningene, men tar ikke eksamen. Det gir større frihet til å fokusere på de tre andre fagene og til å oppleve mer av USA, som er et stort mål i seg selv. Jeg skal reise enda mer rundt. Og bruke tid på kulturopplevelser også, ikke bare lesesalen. I tillegg bruker jeg mye tid på å klatring og fysisk aktivitet. Cambridge er en veldig ung og aktiv by.

Finansiering er utfordrende, men Daniel har Fulbright-stipend i tillegg til lån og stipend hos Lånekassen. Fulbright er 100.000 i året, og han er avhengig av litt sparepenger utenom. Plass å bo gikk enkelt gjennom Harvard, med «dorm» på campus.

Mat- og pubkultur

– Cambridge og Boston er veldig europeiske byer. Her er veldig mye god mat, siden det er kultur for å spise ute. Og det er mye rimeligere enn i Norge. Det er også en utbredt pubkultur, hvor man sitter med venner, nyter godt øl og tar det med ro. Jeg liker denne kulturen veldig godt. På en måte følges den litt mer voksen.

Sosiale tilbud er det flust av, ikke minst i regi av de tallrike studentgruppene.

– Flere ganger i uka skjer det noe: filmkveld, dansekveld, foredrag, valgvake, pizzakveld, frivillig arbeid, bloddonering; masse forskjellig. Og ekskursjonsgrupper, som stikker på sportsarrangement eller sykkelturer. Det er mer enn nok å ta av. Du blir du invitert med på alt mulig, fra dag 1. Det er bare å henge seg på.

Ting ordner seg

– Hva tror du blir hovedgevinst ved å ha investert ett år av ditt liv her?

– Følelsen av å klare noe som først virket uoppnåelig. Bare å komme inn på Harvard i seg selv er jo stort. Å komme seg gjennom fagene, som er strukturert så annerledes, er en veldig nyttig erfaring. Måten å lese seg til kunnskap her, tror jeg blir nyttig når jeg senere skal skrive masteroppgave og gjøre forskningsarbeid. Sosialt er det mye lavere barrierer for å ta kontakt med folk, noe jeg håper å ta med til Norge.

– I tillegg det å klare seg selv, for det er jo noe med å komme til et land og skulle bo der i ett år. Dette er gode erfaringer, å vite at ting alltid ordner seg. Så lenge du er litt på og proaktiv, fikser ting seg, sier Daniel Morton.

Tekst og foto: Runo Isaksen