Offentlig og kvalitetssikret

Hanne Brynildsen
Harvard University
Harvard University

– Det er utrolig givende å være her

– Kjenner du til begrepet “fomo”? Fear of missing out. Her i Cambridge lever man i konstant fomo. Det må du bare bli vant til. Det er nesten for mye som skjer, det er et luksusproblem, sier Hanne Brynildsen.

Høyere utdanning – helgrad

2 år

– Kjenner du til begrepet “fomo”? Fear of missing out. Her i Cambridge lever man i konstant fomo. Det må du bare bli vant til. Det er nesten for mye som skjer, det er et luksusproblem, selvfølgelig.

Hanne Brynildsen tar en toårig master i «public administration» på Harvard Kennedy School i Cambridge, USA Hun tok også bachelorgraden i USA.

– Det er utrolig givende å være her, det er en energi på Harvard som jeg ikke har opplevd andre steder, sier Hanne. Hun har ikke selv studert i Norge, men har venner som gjør det. Studiehverdagen er helt annerledes på Havard enn på Blindern.

– I Norge kan man gå på skolen og så dra hjem etterpå og gjøre noe helt annet resten av dagen. Du kan ha fulltidsjobb og likevel få A. Her handler en større del av livet om studiene. Det er mye høyere krav til involvering. Snakker du ikke i timene, trekkes du i karakter. Har du ikke fulgt med og lest pensum, driter du deg ut loddrett. Du må være på! Det funker ikke å slakke.

Forelsket i Harvard

En annen stor forskjell fra Norge som Hanne har merket: Det som skjer i klasserommet er bare en liten del av totalopplevelsen. Selv er hun med i en tematisk studentgruppe om «impact investing». De arrangerer ulike events for studenter og bygger nettverk med praktikere utenfra. Dette er helt frivillig, ut fra felles interesser. Og veldig lærerikt, sier hun.

– I tillegg kommer alle gjesteforelesningene, som er en av hovedgrunnene til at jeg er så forelsket i Harvard. Harvard har et navn som tiltrekker seg spennende navn. Det er et sykt privilegium å få sitte og høre tidligere CIA-leder David H. Petraeus snakke om alskens beslutninger han tok som leder for styrkene i Afghanistan og Irak. En ting er å lese i aviser hva som har skjedd, noe annet er å høre det direkte rett fra «the horse’s mouth», sier Hanne.

Pussy Riot har vært her. Store journalister, politiske ledere, folk som har skrevet Hannes pensumbøker. Innen hennes favorittfelt, «impact investing», har de største forskerne forelest.

Dessuten skjer det mye på nabouniversitetet MiT også, og alt er åpent.

– Så ja: Man lever i en konstant tilstand av fomo, smiler hun.

Praktisk diplomati

Hanne tar nå fem fag. Medstudentene er fra hele verden.

– Det er fint, og en av grunnene til at jeg føler meg så hjemme her. Alle er utrolig bevisst på at det finnes flere ulike bakgrunner og perspektiver i samme rom. Vi trekker inn egne, unike erfaringer fra så mange ulike land. Det skaper dype og spennende diskusjoner.

En superviktig oppøving i praktisk diplomati, kaller hun det. Hun har sett det før: Når folk fra ulike kulturer skal snakke sammen, kan det gå skikkelig skeis selv om ingen mener noe vondt.

– Det er viktig å bli vant til å snakke samme språk og forstå at slik du oppfatter et utsagn, ikke nødvendigvis er slik det var ment. Det er en lekse som alle burde få inn på en eller annen måte når vi lever i en så internasjonal verden. Det er lett å prise toleranse og tålmodighet, men langt vanskeligere å praktisere når tiden er knapp og stresset høyt, og man glemmer å holde et kritisk blikk på egen oppførsel. Her lærer du å utfordre dine egne og andres konklusjoner mens du diskuterer politiske holdninger og løsninger til verdens samfunnsproblemer. Det er et stimulerende og avhengighetsskapende miljø å være i.

Arbeidserfaring er viktig

Hannes internasjonale historie starter da hun var 16, dro til Italia og startet på United World College, som dekker de to siste årene av videregående. Hun lærte mye av å være sammen med studenter med så ulike bakgrunner, og ville fortsette å studere ut.

– USA appellerte mest, for her legger man vekt på et bredt spekter av interesser og ferdigheter. Og jeg er en typisk generalist, så det passet godt.

Hun syntes de store prestisjeuniversitetene var litt skremmende i starten, og valgte et mindre college. Etter halvannet år søkte hun overføring til Brown University, og gikk ut med en bachelor i internasjonale relasjoner. Utveksling til Jordan var en del av graden. Hanne ville lære arabisk og forstå mer om Midtøsten.

Så jobbet hun i to år ved FN i New York, som frivillig i flyktningleir i Algerie og hos den norske delegasjonen til FN i Genève, før ett år i en NGO i Norge.

– I USA er det viktig å ha arbeidserfaring på masternivå, helst flere år. Jeg liker den modellen. Det gir utrolig mye mer spennende samtaler når folk har faktisk, konkret erfaring å bidra med. Med arbeidserfaring får man knagger til å henge kunnskap på, og man forstår implikasjoner av akademisk kunnskap på en dypere måte, sier hun.

Ville gjøre en forskjell

Hanne tar to grader samtidig. Hun kombinerer Kennedy med en MBA på Tuck School of Business på Dartmouth, som er to og en halv time unna, i en liten by i New Hampshire.

– Harvard var min drøm da jeg gikk på bachelor. Men jeg hadde lyst på enda mer konkrete ferdigheter. Kennedy har samarbeid med noen business-skoler: Om du kommer inn på begge, kan du få ta bort ett semester begge steder. Dette er en super og fleksibel ordning, man får to mastergrader og sparer ett studieår. 

– Hva skal du gjøre når du kommer hjem i 2016?

– At jeg tar disse to mastergradene, skyldes min interesse for krysningene mellom business og offentlig sektor. Jeg har opplevd at utviklings- og NGO-miljøene mangler litt business-tankegang, og omvendt at privat sektor kan lære mye av diplomatiet. Jeg vil prøve å lære begge språkene, begge tankesettene, og finne en plass midt imellom. Verden utspilles i krysningspunkter, så du må beherske begge deler. Det er ikke mange businessfolk vil høre på deg om du drar fram gitaren og spiller «Komba Ya», liksom.

Hanne er interessert i å forstå bedre hvordan privat sektor kan bidra til å løse samfunnsproblemer, blant annet ved hjelp av sosialt entreprenørskap og «impact investing».

– Store aktører som IFC og Norfund tenker utvikling, men for profitt. Kjempespennende! Det trenger ikke å være konflikt mellom de to. Det som motiverer meg, er å bidra til en litt bedre hverdag for andre mennesker. Det kan være å jobbe som lærer eller i barnehage, eller i FN. Jeg vil være i et stimulerende miljø, på høyt nivå, med bratt læringskurve høyt tempo, sier hun.

Stipender finnes

Hanne har hatt ulike stipender på sin vei gjennom USA. Det finnes et spesielt stipend for UWC-elever som vil studere i USA. Gjennom hele bachelorgraden hadde hun lån og stipend fra Lånekassen, i tillegg til at hun jobbet deltid og fikk hjelp hjemmefra.

Etter College har hun funnet andre finansielle løsninger. MBA-en på Tuck finansiserer hun gjennom Lånekassen og Janssons legat. Harvard dekker hun gjennom Kistefos-stipendet.

– Som student på Harvard Kennedy kan du søke om Kistefos-stipend. Kistefos dekker absolutt alle kostnader: Reise, bolig, skolepenger, en kjempesum, mot at du kommer hjem til Norge og jobber i «public service» i tre år etterpå. Jeg er utrolig takknemlig for Christen Sveaas’ sjenerøsitet som gjør dette mulig for nordmenn som kommer inn. Du kan også søke på Fulbright, som veldig mange får støtte fra. Det finnes andre ordninger også. Jeg har fått det til. Det går an, selv om dette er dyre skoler: Du trenger ikke å komme fra en rik familie.

Tekst og foto: Runo Isaksen

Utdanningiverden.no er utviklet og vedlikeholdt av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) | Copyright © 2019
Ansvarlig redaktør: Kristin Solheim

Designed by Haltenbanken - Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern