Vil du ta utdanning i USA?

Hvorfor USA?

Det er mange kontaktpunkter mellom Norge og USA. De mest sentrale er på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området, innen samhandel og skipsfart, utdanning, forskning, utvikling, og energi og miljø. I tillegg kommer nettverk etablert gjennom slekt og organisasjoner.

USA er verdens ledende nasjon innen utdanning, forskning og utvikling. Mange amerikanske læresteder holder høy kvalitet og representerer det fremste i verden innen forskning og utdanning på sitt felt.  USA er det landet i verden som tiltrekker seg flest internasjonale studenter.

For å utvikle den svært viktige kontakten med USA videre, trenger Norge flere med gode kunnskaper om landet, gjerne med nettverk. Amerikanske institusjoner rekrutterer aktivt studenter på det norske utdanningsmarkedet, og amerikanske myndigheter er svært behjelpelige med veiledning gjennom EducationUSA, Fulbrightkontoret og den amerikanske ambassaden i Norge. I tillegg tilbyr ANSA god veiledning og har ukentlige gruppeveiledninger for USA.  

Videregående skole i USA

Hvilken organisasjon kan jeg reise med?

USA har en lang og raus tradisjon for å ta imot ungdommer fra hele verden. Halvparten av alle norske ungdommer som reiser ut for å ta Vg2, reiser til USA. Nesten alle godkjente norske utvekslingsorganisasjoner har USA som en av sine destinasjoner.

Hvordan ser en «utvekslingspakke» ut?

Det mest vanlige for norske utvekslingselever i USA er å bo i en familie og gå på en offentlig skole. Å bli del av en ny familie i et nytt land er uten tvil den mest intense kulturelle opplevelse du kan få, trolig også den beste språkopplæring. Det varierer om vertsfamiliene får betaling for å ta imot utvekslingselever. Noen organisasjoner tilbyr opphold ved såkalte «boarding schools», der elevene bor på internat. Du kan også velge å gå på privat skole som krever skolepenger. Sjekk informasjon fra organisasjonene for å se hvilke muligheter de har, og hva prisen er for de ulike tilbudene.

Faglig nivå

Du blir innplassert med fag fra junior (tredje klasse på high school), og/eller senior nivå (fjerde og siste klasse på high school). De fleste norske elever rapporterer at de mestrer det faglige innholdet på skolen godt. Men det faglige nivået kan variere mellom ulike high schools i USA.

Tilfredshet

Mer enn 90 % av norske elever som har tilbrakt et år i USA sier de vil anbefale andre å gjøre det samme. Les mer i rapporten om brukerundersøkelsen blant norske elever på utenlandsopphold i Vg2  

Høyere utdanning i USA

Den beste guiden på nett til høyere utdanning i USA er EducationUSA , et nettverk under US State Department Bureau of Educational and Cultural Affairs. Nettsiden anbefales av den amerikanske ambassaden, Fulbrightkontoret og Norge-Amerika Foreningen (NORAM), som til sammen utgjør informasjonsteamet for høyere utdanning i USA i Norge.

Den amerikanske ambassaden representerer alle de mer enn 4000 akkrediterte høyere utdanningsinstitusjonene i USA. Nettsiden til EducationUSA har lenker både til søkemotoren The College Navigator som drives av National Center for Education Statistics, og til søkemotoren Big Future som drives av The College Board.

Det finnes også en privat nettportal som heter Study in the USA . Denne er mindre veiledende, og Departement of Commerce er noe involvert.

Økonomi

Det amerikanske systemet for høyere utdanning er stort og svært variert, med støtte fra offentlige og/eller private kilder. Det finnes både kommersielle og ikke-kommersielle private høyere utdanningsinstitusjoner. De kommersielle driver ofte innen voksenopplæring. Alle institusjoner – private som offentlige – krever skolepenger. Offentlige institusjoner krever høyere skolepenger fra studenter som kommer fra andre delstater eller fra utlandet enn de gjør fra delstatens egne studenter.  

NOKUT samarbeider med Lånekassen om oversikter over hvilke institusjoner som har fått akkreditering. Norske studenter som er tatt opp ved en amerikansk institusjon med såkalt regional akkreditering, vil kunne regne med støtte fra Lånekassen. Lånekassen gir også støtte til første år i en bachelorgrad, selv om første året ikke godkjennes som del av en norsk høyere utdanning.

For studier ved læresteder utenfor Norden med spesielt høy kvalitet kan Lånekassen gi et såkalt tilleggsstipend hvis skolepengene er høyere enn 126 160kr. En liste over hvilke læresteder i USA som kvalifiserer for tilleggsstipend finner du hos Lånekassen .

For andre stipend, se ANSAs nettsider .

Undersøk også om skolen du søker på har mulighet til å gi stipend (scholarships, grants) til internasjonale studenter. Dette vil ofte være den beste måten på å sikre seg ekstra støtte til skolepenger, i tillegg til støtte fra Lånekassen.

Typer institusjoner

Det finnes ingen nasjonal, felles lov som sier hva som kreves for at en institusjon skal kunne kalle seg for eksempel universitet, noe som er veldig ulikt hvordan det er i Norge. Et universitet trenger ikke drive med forskning, liksom «college» kan det brukes som betegnelse på svært ulike institusjoner. En privat organisasjon, Carnegie-stiftelsen , deler alle institusjoner inn i kategorier og gir en oversikt over hvilke tilbud de enkelte står for.  

Universiteter

Doctorate Granting Universities: Breddeinstitusjoner med mange fag, og undervisning til og med doktorgradsnivå. Mange har utstrakt internasjonal kontakt, og satser sterkt på forskning. Det finnes også spesialiserte Doctorate Granting Universities.
Blant disse institusjonene finner vi universitetene som  dominerer internasjonale rangeringslister over «verdens beste universiteter». Se Academic Ranking of World Universities (ARWU) og Times Higher Education World University Rankings . Mange av dem er også inne på listen over læresteder som kvalifiserer til tilleggsstipend fra Lånekassen.

Høyskolenivå

Master Colleges and Universities: Breddeuniversiteter med mindre omfattende forskningsaktivitet. De kan også tilby enkelte doktorgrader. Det finnes også spesialiserte institusjoner.

Baccalaureate Colleges: Institusjoner som i all hovedsak tilbyr undervisning på bachelornivå. Det finnes også spesialiserte institusjoner. Merk at selv om en utdanningsinstitusjon kaller seg for «college», kan kvaliteten på utdanningen være i verdensklasse (se rankingliste over Liberal Arts Colleges ).

Community Colleges: Institusjoner som tilbyr kortere utdanninger, gjerne 2-årige. Noen av disse kan kobles til et bachelorløp. Community colleges er vanligvis rimelige tilbud siktet inn mot et lokalsamfunn. Mange community colleges har avtaler med universiteter i samme region hvor man kan flytte over ("transfer") på tredjeåret. Dette er et godt alternativ for å gjøre studier i USA rimeligere.

Hvordan velge mellom institusjoner?

  • Noen er store – andre er mindre
  • Noen ligger i store byer – andre ligger i mindre byer
  • Noen har mange internasjonale studenter og forelesere – andre steder er det internasjonale innslaget mer beskjedent
  • Noen har høy internasjonal prestisje – andre har et lokalt oppdrag
  • Noen er primært voksenopplæringsinstitusjoner

Dersom du ikke vet hvilken institusjon som kan interessere deg, kan det være vanskelig å komme i gang med å orientere seg. Det er også viktig å være oppmerksom på at amerikanske institusjoner opererer på et marked – og en del informasjon er preget av at man henvender seg til framtidige studenter som mulige kunder.

USA har et stort og fleksibelt system for høyere utdanning, der kvalitetsforskjellene mellom institusjoner kan være store. Utdanning koster, også derfor er det vel verdt å bruke tid på å sette seg inn i hva det er man får for pengene. Noen hjelpemidler kan være:

Rankinger

Som hjelpemiddel til å skille mellom gode og mindre gode universiteter og colleges, vil mange potensielle studenter i USA og deres foreldre bruke rankinger. To som er mye brukt er Forbes og US News and World Report .

US News and World Report har tre hovedlister; National Universities , US News Best Colleges og US News Best Graduate Schools . US News Best Colleges rangerer alle institusjoner som tilbyr en bachelorgrad. I tillegg finnes rangeringer av fag.

Forbes America’s Top Colleges inneholder blant annet flere såkalte Liberal Arts Colleges som i hovedsak tilbyr bachelorgrader, og er kjent for å  fungere som portåpnere til de mest prestisjetunge universitetene. Se også Forbes’ oversikt over Best Value Colleges , som også viser både hvor høyt kravet til skolepenger er, og hva amerikanske studenter faktisk betaler etter at skolens støtte er tatt med i beregningen.

Annen informasjon

Søkemotoren The College Navigator, som drives av National Center for Education Statistics, og  søkemotoren Big Future som drives av The College Board.

Her finner du blant annet informasjon om «graduation rate», altså om studenter som begynner en utdanning ved en institusjon også avslutter utdanningen sin. Statistikken er basert på antall studenter som avslutter  eller som har registrert overføring til en annen institusjon etter 150% av normal tid, altså etter seks år.

Noen hindringer som er spesielle for USA

Det er mange ting å være oppmerksom på for deg som skal søke opptak til et gradsstudium ved en god institusjon i USA. Benytt deg av de gode hjelperne som finnes i Oslo: ANSA , EducationUSA , Fulbrightkontoret og Norge-Amerika Foreningen. Kontakt dem tidlig, her vil du kunne få god hjelp.

Søknadsfristen på de beste institusjonene er før eller rett etter nyttår. Institusjoner som har seinere søknadsfrist eller rullerende opptak er oftest mindre ettertraktet.

Dokumentasjon som behøves for opptak kan være krevende å få på plass. De flest institusjoner krever avlagt Scholastic Aptitude Test (SAT) eller American College Testing (ACT),  to felles amerikanske standardtester som ikke er spesielt knyttet til pensum. Det finnes masser av hjelpemidler til forberedelse til disse testene. I tillegg kreves det gjerne anbefalingsbrev og dokumentasjon på at man kan engelsk på tilstrekkelig høyt nivå (TOEFL eller IELTS).

En bachelorgrad i USA tar fire år. En del institusjoner godtar likevel at norske studenter begynner i 2. klasse, Sophmore-året.

Kostnadene ved utdanning i USA er høye  – pass på at du betaler for en utdanning som er verdt pengene!

Opptak til graduate studies  ved anerkjente universiteter kan i noen tilfelle kompliseres av den kortere europeiske bachelorgraden. I mange tilfeller setter gode institusjoner krav til høye karakterer første år for at studenten skal kunne gå videre.

Krav til dokumentasjon til opptak for graduate studies med såkalte GRE- og/eller GMAT-tester er vanlig.  Dette er ikke en form for engelsk- eller IQ-tester, men spesifikt amerikanske tester. Forbered deg godt, det finnes en masse materiale man kan hjelpe seg med.

Jeg vil reise på utveksling til USA

Ønsker du å reise på utveksling til USA, må du først sjekke hvilke avtaler ditt lærested i Norge har med amerikanske utdanningsinstitusjoner. For å kunne reise på utveksling stilles det vanligvis krav om at du har avlagt 60 studiepoeng ved ditt lærested. Ta kontakt med ansvarlig for studieprogrammet du går på eller med internasjonalt kontor ved din institusjon for informasjon om avtaler med USA.

Norske universiteters utvekslings- /samarbeidsavtaler med USA

Så å si alle norske høyere utdanningsinstitusjoner har avtaler om utveksling med USA. Dersom din institusjon ikke skulle ha avtaler innenfor ditt fag, er det likevel mulig å søke om kortere studieopphold, såkalte delstudier, i USA.  Da må du be ditt universitet om forhåndsgodkjenning av delstudiet som del av din norske grad. Det er også en forutsetning for å få studiestøtte fra Lånekassen at du har en slik forhåndsgodkjenning.

Bolig

Det er vanlig at amerikanske institusjoner hjelper sine utvekslingsstudenter med å finne et sted å bo.

Oppholdstillatelse

Du trenger visum for å studere i USA, og du må ha mottatt opptaksbrev fra det amerikanske lærestedet før du kan søke. Slik søker du om studentvisum til USA . Søknadsgebyr er for tiden US$ 160 (ca. NOK 1300) og behandlingstiden er 7-10 dager.

Spørsmål om studentvisum til USA kan du rette til US Traveldocs.

De amerikanske universitetene legger som regel opp til at studenter benytter enten F1 eller J1 visum. Vær oppmerksom på at studentvisum ( gjelder kun J1 ) medfører at man får en toårig "karantene" etter utvekslingsoppholdet før man kan søke om eventuell permanent arbeids- eller oppholdstillatelse i USA.

U.S. Embassy
Henrik Ibsens gate 48
0244 Oslo
Tlf. (sentralbord): 21 30 85 40 (man-fre kl. 08-17)
E-post: oslovisa@state.gov
https://no.usembassy.gov/

Utdanningiverden.no er utviklet og vedlikeholdt av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse | Copyright © 2023
Ansvarlig redaktør: Kristin Solheim

Designed by Haltenbanken - Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern