Sander Henriksen var på utveksling i Hamburg i vårsemesteret 2012. Han har cerebral parese, men det har ikke vært noe hinder for å reise ut og studere i utlandet.

Som tyskstudent var det et naturlig for Sander å reise på utvekslingsopphold som en del av bachelorgraden ved Universitetet i Tromsø.

– Jeg har fått mye ut av å bo i et land hvor språket snakkes. Jeg lengter stadig tilbake til Tyskland. Jeg synes det er viktig å dra på utveksling, spesielt for språkstudenter, sier han.

Alle norske studenter har rett til å ta et studie- eller praksisopphold i utlandet som en del av den norske graden. Dette gjelder også studenter med nedsatt funksjonsevne. Om lag 15 prosent av norske studenter har en eller annen form for nedsatt funksjonsevne. Få av disse reiser ut.

Fikk tilrettelegging

Sander går med krykker. På lengre avstander bruker han av og til rullestol. Derfor var det viktig at han hadde lett tilgang til undervisningsrommene og bolig. Med hjelp fra noen tyske venner fikk han skrevet søknad om studentbolig direkte til Universität Hamburg før han dro.

– Jeg fikk tildelt en studentbolig rett i nærheten av universitetet. Det tok meg bare to minutter å rulle inn på fakultetet om morgenen.  

Universitetet i Hamburg tok hensyn til at Sander trengte ekstra tilrettelegging. I et av fagene foregikk undervisningen i andre etasje i et bygg uten heis. Da professoren som holdt faget fikk høre at Sander ønsket å ta faget, fikk hun flyttet undervisningen til et rom i første etasje.  

Høflig tiltale

Selve undervisningen var ikke så veldig forskjellig fra det som Sander var vant med i Norge.  

Den største forskjellen var at hvert fag i Tyskland ga færre studiepoeng, slik at Sander måtte ta flere fag for å få de 30 studiepoengene han trengte.

Det er også en del kulturelle forskjeller mellom Norge og Tyskland. I Tyskland er det større avstand mellom forelesere og studenter. I Norge kan man slå av en prat med foreleseren på gangen etter undervisningen, i Tyskland er ikke det så vanlig. Samtidig er det viktig å bruke den høflige tiltaleformen ”Sie” når man snakker med en professor på universitetet.

– En gang glemte jeg meg og sa ”du” i stedet for ”Sie” til en professor. Han ble tydelig fornærmet og jeg fikk tilsnakk.

Alt er mulig

Sander hadde vanlig stipend og lån frå Lånekassen. I tillegg hadde han Erasmus-stipend på cirka 1500 kroner i månaden. Dessuten kunne han ha fått ekstra økonomisk støtte fra Erasmus+ til spesiell tilrettelegging, om han hadde søkt.

Han er klar på at det er mulig for folk med ekstra utfordringer i hverdagen å dra på utveksling. Alt lar seg gjøre med litt planlegging.

– Hva er den viktigste merverdien du fikk av å studere i Hamburg?

– Jeg fikk lære meg det tyske språket skikkelig, og ikke minst ble jeg kjent med tysk kultur. Det siste året har jeg undervist tysk som fremmedspråk ved en videregående skole, og min kulturkunnskap har vært svært nyttig i undervisningen.

Nye venner

– Hva vil du si til andre studenter med nedsatt funksjonsevne og som vurderer å studere utenlands?

– Alt er selvsagt individuelt, men jeg tenker generelt at dersom en ønsker et opphold i utlandet, så er det mulig selv om en har en fysisk funksjonsnedsettelse. Det er jo funksjonshemmede studenter i Tyskland også, så hvorfor skulle det ikke gå? Om en bruker litt tid og planlegger ting godt, så kan det være mulig å dra på utveksling og få muligheten til å lære språk og kultur, og ikke minst få nye venner!