^supHvorfor valgte du å ta til på et UWC?  

- Jeg ville dra til et UWC fordi jeg ønsket å bli mer selvstendig og utfordre meg selv. Jeg hadde lyst til å studere med ungdommer fra andre land for å lære mer om andre kulturer, samtidig som jeg også var veldig inspirert av UWCs misjon og verdier. Jeg hadde også et sterkt ønske om å lære meg kinesisk, noe som gjorde at jeg fort siktet meg inn på å studere ved Li Po Chun.

Hvilke erfaringer vil du trekke frem som de viktigste fra oppholdet i utlandet?

- En av de viktigste erfaringene jeg har hatt er å ha romkamerater fra over hele verden – forskjellige religioner, språk og holdninger fører til interessante og varierte dager. Å være på UWC gjør også at en må takle ting selv. Om du har et problem, er du nødt til å selv ta ansvar fremfor å spørre foreldre om hjelp.

Ellers er det store muligheter for å engasjere seg og utvikle lederferdigheter her på LPC. I år er jeg leder for aktivitetene «Music Night», badminton og «Students Against Slavery». Sistnevnte er en «community service» som går ut på å øke bevisstheten rundt slaveri i Hong Kong og Sør-Øst Asia. I fjor reiste jeg på «project week» til Kambodsja for å møte kvinner som har overlevd sexslaveri i Sør-Øst Asia og frivillige organisasjoner som bekjemper slaveri i den kambodsjanske hovedstaden Phnom Penh. Aktivitetene jeg har valgt har formet fremtidsplanene mine og totalt endret mitt syn på verden, og er derfor kanskje det viktigste jeg har gjort mens jeg har vært her i Hong Kong.

Hva er det kjekkeste du har opplevd?

- Kanskje da jeg underviste i engelsk på en skole i Kina. Læreren som var med oss fra LPC var kinesisk, og passet ekstra godt på at vi fikk med oss mye kinesisk kultur. Hun lærte oss alt fra å bruke spisepinner, lese nye kinesiske tegn til hvordan man gjør "Tai Chi".

Ellers har jeg alltid synes det er veldig hyggelig å tilbringe tid med min ”tutor-gruppe”, som består av én kontaktlærer pluss andre elever som til sammen være din «familie» på skolen. Gruppen min er veldig glade i å spise dessert, lage eksotisk mat, lese opp dårlige vitser og spille brettspill! Vi pleier å gjøre dette hver onsdag, men det er forskjellig fra gruppe til gruppe hvor ofte man møtes og hva man driver med.

Har du møtt noen spesielle utfordringer?

- Det eneste jeg opplevde som en utfordring var å få gjort ferdig alle medisinske tester. Vi må blant annet ta røntgen av brystet. Jeg vil anbefale alle som kommer inn å ta kontakt med fastlegen sin så tidlig som mulig for å sikre at de får gjort ferdig alt de må før skolens frist.

Når det gjelder LPC, pleier alle elever å reise til minst to andre land i løpet av sitt opphold på skolen - for min del var det Kina og Kambodsja. De ulike landene kan ha krav til dokumenter for at du skal få visum. Kina må eksempelvis ha kopi av begge foreldrenes pass. Dette kan være lurt å ha på plass, i papir-format, før man kommer på skolen.

Hong Kong Cityscape. Photo by Nicolas Vollmer/Flickr

Vil du anbefale andre elever å begynne ved et UWC?

- Jeg vil nok ikke anbefale alle å ta et opphold ved et UWC. IB-programmet er nemlig hardt og i tillegg til må man bo hjemmefra i to år, dele rom med mennesker du ikke kjenner og delta i mange sosiale arrangementer. Det er, som hjemme, både opp- og nedturer, men det kan oppleves vanskeligere dersom man ikke har støtteapparatet man er vant med rundt seg. Men – dersom du er ganske selvstendig fra før av og tror du kan klare deg langt borte fra familien, anbefaler jeg deg absolutt å søke UWC! Det halvannet året jeg har vært her har vært helt uforglemmelig. Jeg har fått venner for livet, lært mye både fra pensum, om meg selv og om verdenen jeg lever i, samt sovet for lite og ytet maks.

Hvilke råd vil du gi til elever som vurderer å ta videregående utenfor Norge?

- Dersom man vurderer å ta videregående utenfor Norge er det viktig å være klar over at det noen ganger vil være vanskelig mentalt og emosjonelt. Det kan også være store kulturforskjeller mellom det norske samfunnet og det du reiser til. Det er derfor viktig å være respektfull overfor andres kulturer og kunne tilpasse seg nye situasjoner.

I Hong Kong er det veldig enkelt å være utvekslingselev. De aller fleste her snakker rimelig bra engelsk, og du plukker opp det viktigste av kantonesisk når du er her. Jeg kan telle til tusen, si ”god morgen” (zhou san), ”takk” (mgoi sai) og - kanskje den viktigste av alle - ”hæ?” (mea?)!