Offentlig og kvalitetssikret

To jenter ved en fontene

– Vi lærer oss fransk arbeidsmoral

– Den norske skolen er litt slapp, sammenlignet med videregående i Frankrike.

Johanne og Pernille

Videregående opplæring

3 år

Den norske skolen er litt slapp, sammenlignet med videregående i Frankrike, mener de norske jentene på Lycée Edouard Herriot i Lyon.

Når vi møter Pernille Aune fra Trondheim og Johanne Hol fra Molde, begge seksten år, har de vært i Lyon en snau måned og kommer rett fra forberedelseskurs i Oslo.

– Det var skikkelig intensivt. De tre første dagene i Oslo gikk vi igjennom alt jeg har lært på ungdomskolen i løpet av tre år, forteller Aune.

Portforbud

Det første året i Frankrike bor de norske jentene på internat i ukedagene, med portforbud klokka syv om kvelden. I helgene er de innkvartert hos vertsfamilier. Det er en drastisk omstilling, men Aune og Hol er positive og motiverte, selv om de fortsatt er litt nervøse fire uker ut i oppholdet.

Når Hols telefon ringer og hun ser vertsmammaens navn på skjermen hyler hun forskrekket:– Nei, jeg kan ikke svare, jeg kan jo ikke fransk!

Men hun tar tyren ved hornene, og etterpå puster hun lettet ut over at hun både forsto og klarte å gjøre seg forstått.

Mental utfordring

Helt øverst i skolebygningen har jentene et eget klasserom hvor den norske seksjonslederen Ingebjørg Før Gjermundsen har fransktimer med førsteklassingene, og norskundervisning med de andre årskullene. Hun forteller at jobben hennes består av mye mer enn undervisning.

– Opp mot 70 prosent av tiden går med til administrasjon og til å være ekstraforelder og psykolog. Jeg er jo den eneste voksne norske personen som er her.

I samråd med de franske lærerne bestemmer Gjermundsen når hver enkelt elev kan integreres helt i de franske klassene. Som regel skjer dette allerede etter første termin. Og det kan være mentalt krevende, mener hun.

– De hadde de beste karakterene i Norge, og plutselig er de dårligst i klassen her. Det er klart at det kan oppleves som et slag i trynet.

Imponerte lærere

– Det er fint å se hvor motiverte de er. Det er en imponerende prestasjon, sier Monsieur Rodriguez, som er mattelærer på Lycée Edouard Herriot.

Å komme uten å kunne språket og integreres i det franske skolesystemet er vanskelig, mener han.

– Det er veldig tøft for dem det første året, men man kan se at de høster fruktene av det harde arbeidet i 2. og 3. klasse.

Mays Dakhil fra Fredrikstad, Mari Ringsaker fra Gran og Augusta Welle-Strand fra Oslo er tre av elevene som har kommet seg gjennom det vanskelige førsteåret, og levende bevis på det mattelæreren forteller.

– I begynnelsen tenker du «herregud, hvordan skal jeg klare eksamen?!». Men etter et par måneder begynner du å komme inn i det og forstå det meste, sier Dakhil (18), som allerede føler seg integrert.

Ringsaker og Dakhil har gått ett år på videregående i Norge før de startet i Frankrike og ser tydelige forskjeller mellom skolene.

Lærer disiplin

– Både arbeidsmengden og hvor lange dager man har. Her er det skole fra klokken åtte om morgenen til seks om ettermiddagen, sier Ringsaker.

Fritiden går i hovedsak med til å gjøre lekser. Ikke alle tåler presset. Jentene har sett klassevenninner forlate Lyon og reise tilbake til Norge underveis. Men for dem som fullfører venter belønning.

– Vi lærer oss fransk arbeidsmoral. Her må du virkelig jobbe for å klare deg, og den disiplinen tar du med deg videre i livet, sier Ringsaker.

Utdanningiverden.no er utviklet og vedlikeholdt av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) | Copyright © 2018
Ansvarlig redaktør: Kristin Solheim

Designed by Haltenbanken - Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern