– Jeg har lyst til å være en inspirerende lærer. Skal du undervise i fransk, må du kunne språket, sier Anna Vidarsdottir.

Sammen med Eirin Østbø Juberg og Trine Rørhus tar Anna årskurs på Universitetet i Caen, for å få undervisningskompetanse i fransk.

Trine og Anna har lektorutdanning fra NTNU, mens Eirin har tatt en bachelorgrad i Europastudier.

– Jeg ville ha et tredje fag for å ha litt flere ben å stå på i et langt yrkesliv som lærer. Jeg hadde ikke hatt fransk på åtte år da jeg kom hit, men det har gått bra, forteller Trine, som har jobbet som lærer i Norge i et par år.

Både hun og Anna valgte årskurset i Caen fordi søknadsprosessen var mye enklere enn å skulle søke selv på universiteter i Frankrike.

Fransk-norsk senter ved Universitetet i Caen og Universitetet i Oslo har nemlig lagt opp et eget studieløp, som er spesialtilpasset for norske studenter. De får også ekstra oppfølging, blant annet fra en egen norsk lærer.

– Søknadsprosessene er ofte krevende på franske universiteter, i tillegg hører du at det er vanskelig å sette sammen fagkombinasjonene selv. Dette studiet er i tillegg rettet mot læreryrket. Jeg har lyst til å være en inspirerende lærer. Skal du undervise i fransk, må du kunne språket, sier Anna.

Intervju på gata

Studentene har vært i Caen siden i høst, og trives godt. De forteller at Caen er en levende studieby, med stort campus midt i byen og mye å finne på utenom studiene, som trening, konserter og festivaler. Paris ligger bare et par timer unna med tog.

Studieopplegget minner mer om videregående skole enn universitetsstudier, mener jentene. De har obligatorisk undervisning fra 9-15 de fleste dager i uka, i tillegg til hjemmearbeid og innleveringer. I begynnelsen hadde de en intensiv periode med praktisk fransk ti timer i uka.

– Vi har mye mer undervisning her enn på norske universiteter, særlig den første perioden. Men det er nødvendig for å opprettholde progresjonen, og det fungerer siden du må høre og lese fransk hele tiden, sier Eirin.

– Du får også mye tettere oppfølging av lærerne enn hjemme. Her forsvinner du ikke i mengden, sier Trine.

I tillegg får studentene ta forberedende kurs i fransk før de starter på studiet sitt.

– Vi ble blant annet sendt ut på gata i Caen for å intervjue folk om forskjellige tema, minnes Trine.

– Det var skummelt! Men kurset er også sosialt, fordi du møter mange som skal studere andre steder. Plutselig har du venner i Lyon og Nantes, som du kan besøke, sier Anna.

Mestringsfølelse

Selv om studentene har funnet seg egne leiligheter ved hjelp av universitetet, har Anna benyttet seg av tilbudet om å ha en vertsfamilie som hun drar på besøk til.

– Jeg trodde det var vanlig at franske institusjoner tilbyr vertsfamilier til internasjonale studenter, men det er visst unikt for Universitetet i Caen. Det er en kjempefin måte å oppleve den franske kulturen på, sier hun.

– Hva har vært det beste med å studere her?

– Helt klart språket! sier Eirin.

– Mestringsfølelsen du får når du har vært sammen med noen en hel kveld og bare snakket fransk, legger Anna til.

– De små opplevelsene. I starten må du slå opp femten ord for å få urmakeren til å fikse klokken din, men så skjønner han faktisk hva du mener! ler Trine.

Kaviar og knekkebrød

Studentene nøler ikke med å anbefale studiet til andre.

– Skal du bli fransklærer, har dette studiet flere fordeler: Det er i Frankrike og du lærer språket godt ved å være her i et år, i tillegg til at det er enklere enn å søke selv. Vi føler oss også litt mindre fortapt fordi vi har den norske læreren vår, Marianne. Hvis noe går skeis, særlig i begynnelsen før du kan språket, kan hun hjelpe. Hvis du søker på et universitet i Paris er du mer på egenhånd, sier Trine.

– Har dere råd til andre studenter som tenker på å ta det samme studiet?

– Det er en fordel at du har litt språkkompetanse og et grunnlag for fransk fra før, men du trenger ikke være verdensmester, sier Eirin.

Skulle hjemlengselen bli for stor, så er feriene mange, og Norge er bare en liten flytur unna.

– Vi er ikke så langt hjemmefra. Når du kan holde kontakten med familie og venner gjennom internett, Skype og Facebook, er det ikke en like stor utfordring å studere utenlands som for noen år siden. Og savner vi Norge for mye, så tar vi en tur på IKEA og kjøper smågodt, kaviar og knekkebrød, ler Eirin.

Tekst og foto: Frøy Katrine Myrhol