Offentlig og kvalitetssikret

– Jeg ville oppleve en annerledes skolegang og kultur

– Du må være motivert for skole og skolearbeid. Du må ha interesse for å lære, ikke bare evner. Nå er vi gjennom den første måneden, som folk sier er den tøffeste. Ingen av oss har hatt noen skikkelig nedtur. Det er jo en unik opplevelse å kunne dra ut og oppleve verden som 16-åring.

Håvard Moum

Videregående opplæring

Håvard Moum er fra Trondheim. Han bodde tre år i Sør-Frankrike da han gikk på barneskolen. På Charlottenlund ungdomsskole tok han spansk, siden han kunne fransk såpass godt fra før.

I høst kom han til Lyon for å ta hele videregående skole. Dette er en ordning som alle norske elever kan søke om .

Hva fristet mest med ideen?

– En fransklærer på ungdomsskolen tipset meg, hun hadde elever som hadde reist ut før. Jeg ville ha fransk som et språk for resten av livet. Og jeg var klar for å prøve noe nytt. Jeg tenkte at videregående skole i Norge er som en fortsettelse av ungdomsskolen. Jeg ville helt bort fra det norske, oppleve en annerledes skolegang og en helt annen kultur. Å reise ut og se verden allerede som 16-åring.

Var noe litt skummelt før du kom hit?

– Den største bekymringen var å gå glipp av livet i Norge, og spesielt utviklingen i familien. Jeg har to småsøstre som jeg er knyttet til.

Hva var førsteinntrykket ditt av Lyon?

– Det var masse inntrykk. Alt er helt nytt. Vi har fadderordning med eldre norske elever her på skolen. Vi ble koblet med dem allerede før vi kom hit. Da vi kom, laget de middag til oss. Jeg gleder meg til å bli fadder selv til neste år og sørge for at neste kull får like bra mottakelse som oss. Vi har bare vært her i en måned, så jeg har ikke så mange erfaringer.

Hvordan er en vanlig dag her?

– Vi begynner klokken 8 hver dag. Det er undervisning til lunsj, som ofte varer i to timer. I de fleste timene er jeg i vanlig fransk klasse, men vi har egne timer norsk og ekstra timer med fransk og realfag.

– Undervisningen er litt annerledes. I Norge får man gjerne beskjed om å lese det og det kapitlet. Her er mindre selvstendig arbeid, og mer: «Se gjennom notatene du har fra timene.» På den annen side: Det gjør det ekstra viktig å komme seg opp om morgenen, for du må være i klassen for å få med deg undervisningen.

– Alle lærerne har hatt norske elever før. De snakker godt engelsk også. Og de er gode til å tilrettelegge for oss nordmenn.

Språket: Hvordan går det?

– Veldig bra. For alle oss norske, egentlig. Tre av mine medelever kunne ikke fransk i det hele tatt, de bare kastet seg på. De lærer fort og klarer seg bra, de også.

Hvordan bor du?

– På internat rett over veien for skolen her. Det er veldig greit. Vi har ett rom hver, med seng, skrivepult og bad.

– I helgene er vi i fransk vertsfamilie. Jeg har vært fantastisk heldig med min familie. Mora er engelsklærer her på skolen og faren er realfagslærer på en annen videregående skole. Og de har et barn på seks år. Det er varierte helger. De er flinke til å vise meg rundt i byen. De er inkluderende, jeg har møtt hele familien. Vi spiller brettspill, går turer i parken. Vi har vært og klatret, sett danseforestilling. De skal ta meg med på skitur i en friuke.

– Vi prater på fransk og de hjelper med skolearbeidet når jeg trenger det. Som lærere har de stor forståelse for skolearbeid og søvn i helgene. Her jobber elever flest mye med skolearbeid også i helgene, jeg også. Så man blir jo litt sliten innimellom.

Hva gjør du utenom skolen?

– Jeg spiller håndball to ganger i uka, i en klubb. Jeg tok initiativ til det selv, og synes det er veldig greit. Vi skal også stille til fotballturnering med norsk lag. Ellers går det mye i skolearbeid. Og finne roen.

– Det en del organiserte reiser i løpet av året. Snart drar alle vi norske førsteklassinger til Paris i en uke. I vinterferien skal alle vi norske elever til Chamonix for å stå på ski.

Får du franske venner?

– Mest gjennom håndballen, foreløpig. Der begynner jeg å få en sosial krets. På skolen er det litt lett å falle tilbake på de norske. Men vi er bevisst på det, altså. Da vi startet, var det stort sett ingen som kjente hverandre i klassen, så vi stiller likt. Alle er åpne. Det går veldig greit.

Hva er det aller fineste med å bo gå på skole i Lyon?

– Det artigste er å begynne å føle at ting faller litt på plass. De første tre ukene var jeg litt oppskjørtet, med litt høye skuldre. Jeg var stressa på grunn av skolearbeidet også. Skuldrene har senket seg nå. Jeg har vært vant til å være blant de beste elevene, men ingen forventer det her. Jeg kjenner at hverdagen er i fin rytme nå. Gode vaner er avgjørende.  

– Det er en utrolig fin gjeng, vi norske. Det er et unikt sosialt miljø. Det er man helt avhengig av også, å kunne støtte oss på hverandre. Og har jeg mange gode opplevelser med vertsfamilien min.

– Skolen er kjent for å ha et godt sosialt miljø. Det er en av toppskolene i byen. Og så må jeg jo nevne fransk mat, som er super. Selv om jeg ikke er noe glad i oster, akkurat.

Hva er du mest overrasket over?

– Ting kjennes mye mer nytt og annerledes enn jeg hadde trodd. Alt er nytt og annerledes.

Det mest negative?

– Internatreglene er litt strenge. Vi må være inne til klokken 19 hver kveld, unntatt en kveld i måneden. Du kan også være uheldig å treffe lærere som vurderer deg som om du var fransk. Men de fleste lærerne er veldig forståelsesfulle, altså.

Hva er de største forskjellene på norsk og fransk liv og kultur?

– Høfligheten. De er kjempehøflige her. Så man må tenke seg litt om, huske å adressere eldre som «vous» («De»). Og det er mye større forskjeller mellom folk enn i Norge.

Hva gjør du etter tre år her i Lyon?

– Jeg er veldig åpen. Først skal vi velge linje for andre og tredje klasse. Man velger mellom realfag, samfunnsfag og litteratur.

Hvordan kan dette året i Lyon være til nytte for deg senere i livet?

– Jeg tror jeg har mange fordeler etter de tre årene her: Jeg kan et ekstra språk, jeg kan stå på egne bein, jeg har selvstendighet fra ung alder, og er hardtarbeidende.

– Jeg kunne tenkt meg en jobb med mye reising og mye kontakt med folk. Jeg er interessert i å gjøre noe mer i Frankrike. Kanskje jeg kan bli seksjonsleder her på skolen en gang?

Fakta

Har du lyst til å ta hele videregående skole i Frankrike? Da kan du søke SIU om skoleplass i Bayeux, Lyon eller Rouen. Du vil bli tatt opp som ordinær elev ved den franske skolen, men vil begynne sammen med en liten gruppe av andre norske elever.

Du får fransk baccalauréat og kan fortsette å studere i hele verden og Norge. I tillegg får du undervisning i norsk fra en norsk lærer gjennom hele skoletiden. Du får økonomisk støtte fra Lånekassen og fra SIU.

Les mer om ordningen her .

Tekst og foto: Runo Isaksen/SIU

 

 

 

Utdanningiverden.no er utviklet og vedlikeholdt av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) | Copyright © 2018
Ansvarlig redaktør: Kristin Solheim

Designed by Haltenbanken - Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern