Josephine Andersen er oppvokst på Ås. Videregående tok hun på Svalbard, før hun dro til Oslo og studier. Studieåret 2016-2017 er hun utvekslingsstudent på anerkjente Science Po i Lyon, med stipend fra Erasmus+. Oppholdet er en del av hennes bachelor i statsvitenskap på Universitetet i Oslo.

Hva er det aller fineste med å bo og studere i Lyon?

– Jeg liker Lyon kjempegodt. Det er stort tilbud her og alltid noe å finne på. Det føles godt nå som jeg kjenner byen og føler meg litt hjemme her. Men selvfølgelig: Andre ganger gjør jeg dumme feil og tenker: «Jeg kommer aldri til å bli en del av dette.» Når jeg bommer og sier «tu» (du) i stedet for «vous» (De), for eksempel.

– Det gir også personlig utvikling. Man får et klarere bilde av hva man vil. Jeg blir mer selvstendig, tryggere på egne valg og lærer å leve med dem. Og jeg kjenner litt på hvordan det er å være litt på utsiden av et samfunn. Å være litt dum, ikke skjønne hvordan alt funker i banken og på posten. Alle burde dra på utveksling til Frankrike.

Hvordan kan dette året i Lyon være til nytte for deg senere?

– Jeg lærer ikke fransk bare for å kunne bruke det på gata. Jeg tenker at fransken skal bli en del av min karriere videre. Jeg ser for meg en jobb hvor fransk er et krav eller i hvert fall en fordel. Hadde jeg reist ut for bare å ha det gøy, hadde jeg valgt et land i Asia.

Hvordan oppsto ideen om å ta et utvekslingsår i Lyon?

– Jeg har vokst opp med å dra på ferier til Frankrike og har tenkt: «Her vil jeg bo!» Så jeg ville bo ett år i Frankrike og komme på et høyere nivå i fransk, et nivå som trengs for å kunne studere. Jeg så på ulike muligheter og fant ut av Science Po her i Lyon var best når det gjelder språk: Her kan jeg ta de vanlige fagene på engelsk, og dessuten også studere fransk som fag hele året gjennom.

Hva var førsteinntrykket ditt av Lyon?

– Lyon er en passe stor by, det er lett å få oversikt. Jeg hadde vært mye på Google Maps, og var godt forberedt. En veldig god følelse å komme hit. Selv om vi kom i slutten av august da det var veldig varmt, så det ble en tøff start.

Hvordan er en vanlig dag?

– I Norge er jeg vant med lite obligatorisk oppmøte og mye fritid. Her er det oppstart klokken åtte tre dager i uka. Forelesningene varer gjerne i to timer i strekk. Da sitter vi og lytter og noterer. Så er det rett til neste undervisning. Det minner litt om videregående skole i Norge. Jeg var ikke forberedt på så lange dager. Onsdager er fri.

– Jeg har undervisning i ni ulike fag, inkludert fransk. Pensum er ikke så veldig stort, så det virker faglig overkommelig. Vi er klasserom med 30 studenter, det er også annerledes: På UiO er det gjerne 200 studenter i auditorium.

– Fagene er veldig fagspesifikke, og alle foreleserne er spesialister på sine felt. Studentene er veldig flinke og jobber hardt.

Språket: Hvordan går det?

– Fransktimene er veldig gode. En imponerende lærer som retter prøvene våre på dagen. Det mangler ikke på muligheter til å praktisere fransk. Og det går framover. Men det er både uvant og frustrerende: Jeg vil prate, men får det ikke alltid til. Grammatikken er det største problemet. Ordforrådet er ganske stort. Jeg bruker mine franske romkamerater til å spørre om franske ord og uttrykk. De er hjelpsomme. Jeg er trygg på at alt det kommer. Høstsemesteret er kort og går fort, så jeg er veldig glad for at jeg skal være her et helt år.

Hvordan bor du?

– I kollektiv sammen med to franske studenter. Jeg bor i et litt dyrere område, det kjennes veldig ordentlig og trygt der.

– Jeg kom hit sammen med Kristine, som jeg studerer med både i Oslo og her. Men vi var klare på at vi ville bo hver for oss. For vi ville bruke språket. Og du må gjøre et utvekslingsopphold til din egen opplevelse.

Hva gjør du utenom skolen?

– Går på kafeer, markeder og matfestivaler. Det er også mye gratiskonserter, danseforestillinger. Det er generelt mye god mat her, men de veldig gode restaurantene er også ganske dyre.

Hvordan finansierer du dette?

– Jeg har veldig bra økonomi. Jeg har lavere husleie enn i Oslo, og Erasmus-stipendet er jo på 400 euro (3600) kroner i måneden. I tillegg kommer støtten fra Lånekassen. Og vi betaler jo ikke skolepenger, som Erasmus-studenter. Jeg har deltidsjobb i Oslo, det trenger jeg ikke her.

Hvordan blir du tatt imot som norsk?

– Folk er hjelpsomme og har stor forståelse. På butikken er de interessert når de hører at vi snakker sammen på norsk: «Hvor er dere fra?» Jeg føler at vi nordmenn blir veldig godt mottatt. Folk er interessert i Norge og vil gjerne dra dit. Mange har et bilde av Norge som noe rent. Og at vi nordmenn spiser sunt og er hippe og kule. Jeg får ofte komplimenter for klærne mine. Og ja, jeg blir kjent med franskmenn også.

Hva er de største forskjellene på norsk og fransk liv og kultur?

– Franskmenn er flinke til å nyte livet, spise og drikke godt. Ofte er det sånn: «Vi bare inviterer alle vi kjenner.» Ting skjer mye ute, på gata, på kafeer. Høfligheten, selvfølgelig. Men samtidig kan mange dytte og snike i køer.

Hva er det mest negative med å bo her?

– Jeg vil heller si det litt omvendt: Jeg angrer på at jeg ikke tok hele videregående skole her i Frankrike. Det er irriterende å merke at jeg ikke beherske språket bedre.

– Jeg trodde at jeg hadde en god fagsammensetning før jeg kom, men det viste seg kronglete å få til. Men det løste seg fint, altså. I begynnelsen brukte jeg også mye tid på å finne klasserom, det var litt lite hjelp å få.

– Men jeg var jo forberedt på at ting ikke alltid blir helt som man tror. Jeg ser jo også hvor heldige vi er som bor i Norge. Vi har Lånekassen og Erasmus+.

Hva gjør du etter dette året?

– Jeg går tredje semester på bachelor, så først må jeg gjøre ferdig. Så tar jeg mastergrad, helt klart.

Tekst og foto: Runo Isaksen/SIU