– Jeg hadde en drøm om å lære fransk skikkelig, og tenkte: På INSA Toulouse kan jeg slå to fluer i én smekk, og få både fransk og en solid teknologiutdanning, sier Ingrid Berge Hofland. Hun startet på INSA Toulouse høsten 2011, på NORGINSA-programmet.

NORGINSA-programmet ble etablert i 1990 og gir norske studenter mulighet til å ta en femårig Master i teknologi som et tilrettelagt løp ved den anerkjente høgskolen INSA Toulouse. Hovedmålet er å utdanne norske sivilingeniører med gode kunnskaper i fransk språk, kultur og arbeidsmåte.

Hver høst tar INSA Toulouse inn opptil 20 norske studenter, som får spesielt tilrettelagt undervisning hele førsteåret, både i fransk og realfag. Ingrid Berge Hofland startet høsten 2011 og er nå på femte og siste året.

Hvorfor valgte du INSA Toulouse?

– Jeg gikk dramalinjen på Fyllingsdalen videregående skole i Bergen, men var også interessert i realfag. Så fikk jeg høre om INSA av en slektning. Det var interessant, for jeg hadde en drøm om å lære fransk skikkelig. Jeg var litt i tvil: Skal jeg velge språk- eller ingeniørutdanning? Så tenkte jeg: På INSA kan jeg slå to fluer i én smekk, og få både fransk og en solid teknologiutdanning.

Undervisningen går på fransk. Du kunne fransk fra før?

– Bare litt, nivået var så som så da jeg kom hit. Språklig sett var det tidvis litt frustrerende i starten. Du blir sliten av å lytte, oversette inni deg og prøve å forstå. Men jeg vente meg til det, gradvis og automatisk.

Førsteinntrykket av INSA og Toulouse da du kom i 2011?

– Jeg hadde jo sett for meg ærverdige universitetsbygg fra England, så jeg var litt skuffet over bygningene, må jeg innrømme. Vi var en ganske liten norsk klasse det året, bare sju studenter, og ble fort kjent. Det er veldig hyggelige folk. 

– Jeg var ikke helt sikker på hva slags faglig fordypning som passer best til meg. Derfor var INSA ekstra fristende, for det første året er en innføring, med smakebiter fra de ulike realfagene. Først i andre klasse begynner vi å velge faglig spesialisering.

Hvordan har disse snart fem studieårene vært?

– Det første året gikk helt greit, da gikk vi i egen norsk klasse med tilpasset undervisning i fransk og realfag. Vi nordmenn hang mye sammen og snakket norsk, så jeg snakket veldig lite fransk etter det første året. Det var ganske hard overgang til andre klasse, da vi valgte første spesialisering og gikk i vanlig fransk klasse. Først da, i andre klasse, begynte jeg for alvor å praktisere fransk.

– De tre første årene er det mye teori og mye informasjon å bearbeide. De to siste årene, altså nå på master, er det mye mer praktisk arbeid. Forholdet til lærerne endrer seg også. Det aller første året var de nære og hjelpsomme. De to neste årene, da vi gikk i vanlig fransk klasse, var de litt strengere. Nå, på master, sitter vi på instituttet og leser, og treffer lærerne ofte. 

– For franske studenter er studie- eller praksisopphold utenlands obligatorisk. For oss norske er det valgfritt. Jeg var på utveksling ett semester på fjerdeåret, og valgte da NTNU i Trondheim. Det var fint.

– Man må jobbe hardt med fagene. Særlig i starten, da jeg ikke kunne mye fransk, måtte jeg jobbe ekstra hardt. Og man må være seriøst interessert i realfag.

– Jeg har gått sammen med en annen norsk student i disse fem årene. Christian Eskil Vaugelade Berg kom fra IB-linjen på Arendal videregående skole. Det er interessant å se at vi to, som har forskjellig bakgrunn, kan fungere så godt sammen. Hadde vi studert i Norge, hadde vi sikkert ikke funnet hverandre på denne måten. Men vi fant hverandre og har blomstret faglig, begge to.

– Og så har jeg fått meg fransk kjæreste, også han går i samme klasse. Vi har vært sammen i to år nå.

Er undervisningen annerledes enn i Norge?

– Det er lange dager, ofte med undervisning fra tidlig morgen til seks om kvelden. Med to timers lunsjpause midt inni.

– På NTNU var alt mye mer opp til deg selv, der må du sørge for å lese pensum og det er mye mer tid til egen lesing. Her er det få bøker, men en del mindre hefter. Framfor alt må du følge forelesningene, det er sånn sett litt mer som på videregående skole i Norge. Egentlig savner jeg litt mer tid til egen lesing. Men jeg har hørt at INSA nå skal redusere antall undervisningstimer med 25 prosent, det kan jo føre til en forbedring.

– Internship, altså arbeidspraksis, er obligatorisk på INSA. Vi skal ha internship etter første klasse, etter fjerde klasse og i hele siste semester. I fjor sommer jobbet jeg sju uker hos Total i Norge. Sist sommer jobbet jeg åtte uker hos Kongsberg Gruppen. Det ga mye nyttig læring. Mange av professorene våre forsker selv, og har kontakter i næringslivet. De inviterer gjerne bedriftsfolk inn for å holde gjesteforelesninger. Vi er på en del bedriftsbesøk, særlig nå på femteåret. Det er veldig lærerikt, selv om dette jo er franske bedrifter, og få av oss nordmenn blir værende for å jobbe her i Frankrike. De fleste av oss drar hjem til Norge.   

Hva slags spesialisering har du valgt?

– Teknisk kybernetikk og elektronikk. Det går mye i utvikling av testing av ulike elektroniske duppedingser.

Hva driver du på med utenom skole og lesning?

– Jeg slapper av, ser noen tv-serier – franske også. Spiller litt bordtennis innimellom. Er ute på middag med venner, og deltar på ANSA sine arrangementer. Tidligere var jeg styremedlem i ANSA Toulouse.

Hva synes du om selve byen Toulouse?

– Det er jo veldig god mat her, til en overkommelig pris. Det setter jeg stor pris på. And liker jeg godt. Og «foie gras», altså gåselever. Og gode viner. Jeg er ute på restaurant noen ganger i måneden.

– Toulouse er en flott by, med trange brosteinsgater i sentrum. Været og klimaet er jo fint, så langt sør i Frankrike.

– Jeg er veldig glad i teater, og det er mange teatre her og et stort tilbud. Jeg har vært på oppsetning av Ibsens «Lille Eyolf», og på et Jon Fosse-stykke. Jeg vil gjerne se Molière, men har ikke hatt muligheten ennå. Og så har jeg vært på en del konserter. Leif Ove Andsnes, blant andre. Det er mye som skjer på kulturfronten.

Hva er det aller beste med studentlivet på INSA Toulouse?

– Jeg er veldig fornøyd. Jeg har lært meg flytende fransk, det er noe jeg har drømt om og som jeg virkelig har oppnådd.  Fransk er et rikt språk, med et rikt vokabular.

– INSA-studiet har virkelig lært meg å lære. Ofte ender man jo opp med å jobbe med noe ganske annet enn det man studerte, så akkurat evnen til å lære er viktig.

Etter studiene, hva gjør du da?

– På litt lengre sikt vil jeg jobbe i Norge, men først kan jeg gjerne jobbe utenlands, kanskje her i Frankrike. Jeg kunne godt tenkt meg å jobbe med norske bedrifter som har tilknytning til Frankrike. Vi er jo alle oppmerksomme på at arbeidsforholdene i Norge er bedre enn i de fleste andre land i verden. Her i Frankrike er det lengre arbeidsdager og mindre tid til familieliv.

Tekst og foto: Runo Isaksen/SIU