Halvor Larsen er 18 år og fra Etne i Hordaland. Han går på Lycée Pierre Corneille, en av tre videregående skoler i Frankrike hvor det sendes norske elever, og den som tradisjonelt har vært forbeholdt gutter. Fra 2014 antas også jenter på skolen. Han går i terminal (3. klasse).

Hvorfor valgte du Frankrike?

Halvor hørte om Lycée-ordningen for første gang da en tidligere elev kom på skolebesøk mens han gikk i 10. klasse. Han syntes det virket interessant og søkte, men hadde ikke så veldig tro på at han skulle komme inn.

–  Men så kom jeg inn, og plutselig var jeg på vei til Rouen. Jeg fikk god støtte hjemme, de sa jeg måtte gripe denne muligheten, forteller Halvor.

Les mer om hvordan du søker deg til Lycee i Frankrike

- Jeg synes det er litt dumt å gå glipp av norsk videregående, å miste litt av kontakten med vennene og kanskje russefeiringen. Men vi har en liten russefeiring her også, med flere felles russetreff sammen med jentene i Bayeux.

Halvor hadde ikke hatt fransk på ungdomsskolen, så han startet på scratch.

- Forkurset er veldig bra, og man kommer veldig fort inn i språket når det er så mye fransk i undervisningen. Jeg hadde en vanvittig progresjon de første ukene. Nå snakker jeg fransk veldig godt og har ingen problemer med å henge med i undervisningen.

Bilde t.v.: Norske elever på siste året ved de franske skolene organiserer sine egne russetreff. Foto: Privat

En av landets eldste skoler

Skolen Lycee Pierre Corneille er en av Frankrikes eldste og mest prestisjefulle. Elevene her blir godt rustet til høyere utdanning, og undersøkelser viser at de har bedre gjennomføringsprosent enn sine medstudenter senere. Også lærekreftene ved skolen regnes blant de beste, selv på nasjonalt nivå.

Skolen har 1750 elever, og består av flere gamle skolebygg som henger sammen. Det er mange korridorer og trapper hit og dit, litt Harry Potter-aktig, forteller Halvor.

Å gå i en fransk klasse

Undervisningen holder et litt høyere nivå enn i Norge, og de franske lærerne har streng disiplin.

- Det var litt uvant i begynnelsen, blant annet må man titulere læreren med etternavn. De er også enormt strenge hvis du kommer for sent til timen. Da må du rapportere til studieinspektør og du føres opp i en egen logg. Hvis du får for mye fravær må du sitte igjen.

Halvor forteller at de norske elevene har tilpasset undervisning i starten, men allerede etter seks uker følger de det samme opplegget som de franske elevene.

- Det var ganske krevende i begynnelsen, men så gikk det seg til.

Skolen Pierre Corneille er kjent for en god realfagslinje, men de har også linjer for samfunnsøkonomi og litteratur. Alle velger linje fra 2. klasse, altså det som kalles premiere.

De franske lærerne gir de norske elevene en del ekstra oppfølging.

- Lærerne synes det er veldig stas med det norske innslaget i klassen, sier Halvor.

Han forteller at det er mye forelesning og diktat, og at de i liten grad bruker datamaskiner i undervisningen.

Bilde t.h.: Halvor Larsen sammen med Tale Søfting som går 1. året.

Hvordan er miljøet på skolen?

Halvor forteller at de norske elevene er en godt sammensveiset gjeng på tvers av årstrinnene. De har et eget oppholdsrom, kalt “Valhall”
 
- Det er ikke alltid så lett å bli kjent med de franske elevene, de fleste er ett år yngre enn oss norske og bor ennå hjemme hos foreldrene. Alle vi norske bor jo enten på internat eller på hybel. Vi merker aldersforskjellen litt, men de er veldig imøtekommende og ønsker kontakt med oss «eksotiske» nordmenn.

Ved siden av skolen driver han med klatring.

- Det er et flott anlegg ikke så langt fra skolen hvor vi kan trene, forteller Halvor. De andre driver med alt fra fekting, håndball og spille i storband.

På skolen har de også en egen elevforening, kalt “Ganger-Rolv”. De organiserer felles sosiale arrangementer for de norske elevene på skolen, som squashturneringer, filmkvelder og lignende, i tillegg til reiser for å besøke elevene i Bayeux.

Norske elever fra de tre lycéene samlet i Rouen november 2015. Foto: Peter Klasson

Hva gjør du etter endt skolegang i Rouen?

Halvor har lyst å begynne på NTNU i Trondheim, gjerne på psykologi eller medisin, og kanskje etter hvert bli psykiater? Han er forberedt på å jobbe målrettet og hardt for å få det til.

Hva ville du sagt til unge som vurderer ett eller tre år på fransk Lycee?

-Gjør det! lyder Halvor sin oppfordring. Det er veldig spennende og du får mange nye gode venner. De som går her er motiverte og det gir et godt samhold i seksjonen. Vi reiser på turer for å bli kjent med Frankrike og de forskjellige regionene, samtidig som du lærer et nytt språk og en ny kultur. Du får mange nye erfaringer blir en selvstendig person.

- Jeg er ihvertfall veldig, veldig fornøyd med årene her.