– Har du sett filmen om Amelie? Jeg bor like ved

– Det er litt rart. Jeg har lyst til å fyke rundt og oppleve Paris. Men etter et par uker som student, forstår du: Du er ikke turist, du må lage deg gode rutiner, komme deg på biblioteket og lese. 

Hanna Askhaven

Høyere utdanning – utveksling

Høsten 2016

Hanna Askhaven gikk på Foss videregående skole i Oslo før hun gikk i gang med jusstudier på Universitetet i Oslo. Der er opplegget: Når du er ferdig med de tre første studieårene, kan du ta utvekslingsopphold utenlands. Og det er akkurat hva Hanna har gjort.

Hva er det aller fineste med å bo og studere i Paris?

– Det er godt å oppleve at ting går seg til. Finne sted å bo: Det ordner seg. Det er noe man lærer: Du kan faktisk ikke ha 100 prosent kontroll. Til vanlig er jeg perfeksjonist og strukturert. Her lærer jeg å slakke litt, jeg trenger ikke å være best. Jeg får et halvt år i Paris, jeg får studere på Sorbonne og lære fransk. Og så studerer jeg juss i tillegg.

– Det kjennes godt å komme inn i rutiner i en by som jeg tidligere har kjent bare som turist. Jeg kan se for meg at jeg kommer tilbake hit om 20 år med familien min og kan si: «Der hadde jeg forelesninger.» En veldig vakker by, fin å vandre omkring i. Språket er fantastisk.

– Hver eneste dag ser og lærer jeg masse nytt – om språk, kultur. Om meg selv også, hvordan jeg reagerer i ulike situasjoner. Jeg vil oppfordre alle norske studenter til å ta et utvekslingsopphold i Frankrike. Det er et kjempefint land med en spennende kultur. Jeg er veldig glad i fransk mat, oster og viner.

Hvordan tror du at du i framtiden får nytte av at du studerer her?

– At jeg kan fransk, er kjempegunstig. Etter at jeg er ferdig utdannet jurist i Norge, vurderer jeg å dra tilbake hit og ta en ekstra grad. Jeg vurderer også å søke praktikantstillinger på ambassader, og i så fall ta en pause i studiene.

– Jeg kan veldig gjerne tenke meg å jobbe i utlandet. Jeg håper å få bruke fransk i jobb. Og i alle kommer jeg til å bruke fransk i privatlivet. 

Hvordan er en vanlig dag?

– Jeg har seks ulike fag, hver av den med tre timer forelesning i uka. Så det er ganske mye forelesninger. Men timeplanen er grei. Mandager har jeg ingen forelesninger. Ellers er det en del forelesninger på ettermiddag og tidlig kveld. Mellom forelesningene sitter jeg på biblioteket og leser. Tar en kaffe med venner.

– Jeg har valgt internasjonale jussfag, ikke franske. Jeg har sjørett, med fransk tilnærming. EU-rett. Internasjonal kjøpsrett. Og rettsfilosofi, det er sykt vanskelig og kjempespennende, med en veldig dyktig foreleser.

Hvordan er selve undervisningen? Ulikt Norge?

– Ja, forelesningene er pensum her: Du skal skrive ned det foreleseren sier. Sånn er systemet, jeg må ikke la meg irritere av det. Alle studentene sitter med laptop og tar notater. Og det er en veldig fin ting: De sender gladelig notatene til meg om jeg spør.

Hvordan bor du?

– Oppe på Montmartre. Har du sett filmen om Amelie? Jeg bor i en rolig sidegate rett overfor den kafeen hvor filmen er spilt inn. Der bor jeg sammen med to andre norske studenter. Det er veldig hyggelig å bo i kollektiv. Jeg dro jo hit alene, men føler meg absolutt ikke ensom. Vi leier et flott hus av en kunstner, med skulpturer i hagen. Det koster meg 800 euro i måneden. Jeg kunne fått noe temmelig mye billigere, men prioriterte å bo fint.

Hva er du mest overrasket over?

– Franskmenn er mye åpnere enn jeg trodde. Særlig om du snakker fransk. På forelesninger setter franskmenn seg med meg, det er veldig hyggelig. Jeg er også overrasket over hvor dyrt det er. Mye er faktisk dyrere enn i Norge.

– Og så er jeg overrasket over at jeg savner hjemlandet såpass mye. Men det er en god ting, altså. Jeg var sykt lei Oslo da jeg dro. Nå setter jeg mer pris på de små tingene hjemme, og venner og familie. Jeg ser også hvor utrolig heldig jeg er som kan studere fransk en måned i Montpellier og så studere juss her i Paris. Jeg har det kjempefint, og jeg skal ikke hjem før til jul.

Språket: Hvordan går det?

– Jeg var på forberedende språkkurs i Montpellier før semesterstart, med støtte fra både Lånekassen og Erasmus+.  Den første uka her var også en slags innføring, med undervisning i språk og i metode. Det var veldig bra for språkutviklingen min.

– Nå, etter to måneder i Frankrike, kan jeg snakke uten store problemer. Språket går bedre enn forventet, egentlig. Men klart: Juridisk fransk er noe annet enn vanlig muntlig. Og jeg vil lære begge deler, jeg vil lære slang også. På universitetet glemmer jeg høflighetsformer hele tiden, jeg sier «tu» (du) i stedet for «vous» (De) til professorene. Men det er ikke farlig, jeg tror egentlig bare at de synes det er litt sjarmerende. De vet jo at jeg ikke er fransk.

– Jeg tror at jeg kommer til å snakke fransk ordentlig etter et halvt år her. Selv om et helt år ville vært enda bedre, selvfølgelig. Jeg er litt redd for å glemme fransken når jeg kommer hjem. Jeg må sørge for å lese franske aviser, høre fransk musikk. Jeg har endret innstillingen på Facebook og mobilen fra norsk til fransk, det er et godt knep for å praktisere språket.

Hva gjør du utenom skolen?

– Jeg prøver å utforske litt utradisjonelle steder, bydeler og banlieu. Gjøre ting som er litt utenfor turistløypa. Paris er jo så utrolig mye forskjellig. Og jeg vandrer rundt i gatene. Går innom matbutikker, det er kjempegøy. Jeg liker bydelen Le Marais, veldig sjarmerende. Også Belleville er kjempefin. Om området rundt St. Martin-kanalen. Og jeg liker meg godt på Montmartre. Å jogge forbi Sacre Coeur er jo helt fantastisk.

– Det skjer mye sosialt. Erasmus-organisasjoner har masse arrangementer. For meg er det nok mer skole enn for mange andre. Jeg følger jo all undervisning på fransk, og blir sliten.

Ofte slutter jeg ganske sent, da drar jeg bare hjem og lager middag.

– Ellers henger jeg en del med de jeg bor med.  Går på museer. Jeg føler meg ikke utrygg her, selv etter terroren. Kanskje det bare er jeg som er litt naiv?

Får du franske venner?

– Jeg har hele tiden hatt lyst til å få franske venner, også fordi jeg vil snakke mest mulig fransk. Også med de andre internasjonale studentene snakker vi fransk. Jeg har en god fransk venninne, hun har invitert meg på fest med bare franskmenn. Veldig gøy.

– Nå rett før du kom, kom jeg i prat med hun som sitter her ved siden av oss i kafeen. Vi har allerede avtalt å lunsje sammen etterpå, og dra på marked sammen på søndag. Jeg er temmelig utadvendt, så det går greit å komme i kontakt med franskmenn.

Hvordan finansierer dette og hvordan er økonomien din?

– Jeg har støtte fra Lånekassen til opphold og reise. I tillegg får jeg 400 euro i måneden i Erasmus-stipend. Økonomisk er dette kjempegodt tilrettelagt. I Oslo har jeg pleid å jobbe utenom studiene, det trenger jeg ikke her. Selv om jeg har dyrere leie her enn i Oslo.

Hvordan oppsto ideen om å ta et utvekslingsopphold i Frankrike?

– Da jeg begynte på juss på UiO, tenkte jeg: Jeg bare skal på utveksling. Jeg var lei av Oslo, selv om jeg savner det litt nå. Det var en av grunnene til at jeg dro: Å utfordre meg seg litt. Vi blir også oppmuntret til å ta utvekslingsopphold utenlands, og studieveilederen var veldig behjelpelig.

– Jeg er her for å lære fransk skikkelig. Jeg liker å reise og har vært i mange land. Jeg er lite komfort av meg, sånn sett.

– På Foss videregående dro franskklassen på klassetur til Nice i andre og til Paris i tredje. Så jeg hadde fått smaken på det. På andreåret på juss tok jeg et valgfag om det juridiske og politiske systemet i Frankrike.

Hvorfor akkurat Paris og Sorbonne?

– Først tenkte jeg på Bordeaux eller Aix-en-Provence: Gode universiteter i sør, i varmere klima. Jeg tenkte også at det sikkert er lettere å bli kjent med folk der enn i Paris. Men så kom det en ny fakultetsavtale mellom UiO og Sorbonne. Da tenkte jeg: Jeg kommer til å angre om jeg ikke går for denne muligheten.

Var noe litt skummelt før du kom hit?

– Egentlig ikke. Jeg var så bestemt på å dra, og tenkte: Jeg må bare «gønne på». Du vet: Mange studenter drømmer om å reise ut, men trekker seg av ulike grunner. Jeg tenkte at det må ikke skje med meg også.

Hva er det mest negative med å bo her?

– Det var mye frustrasjon de første ukene. Ting er mer formelt enn i Norge, og mer gammeldags på mange måter. Mer papir, mindre digitale løsninger. De to første ukene skulle jeg satte sammen fagkombinasjonen min, og det var en hel del jobb.

Hva gjør du etter dette året?

– Jeg har to år igjen av studiene, og er veldig åpen. Kanskje jeg vil få advokatbevilling først. Og så kanskje jobbe med internasjonal kontraktsrett. Jeg er jo veldig glad i språk.

Tekst og foto: Runo Isaksen/SIU

Utdanningiverden.no er utviklet og vedlikeholdt av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse | Copyright © 2022
Ansvarlig redaktør: Kristin Solheim

Designed by Haltenbanken - Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern