De norske sivilingeniørstudentene i Toulouse får tre praksisperioder på vitnemålet. Mange får jobb før de er ferdige å studere.

Ved den anerkjente franske ingeniørskolen Institut National des Sciences Appliquées (INSA), er arbeidspraksis obligatorisk. Norge har en avtale med INSA Toulouse (NORGINSA) som sikrer norske studenter plass ved det femårige masterstudiet i teknologi, en solid sivilingeniørutdanning med gode jobbutsikter.

Studentene her jobber i en bedrift i en måned etter første klasse, tre måneder etter fjerde klasse og hele siste semester i femte klasse.

– Du er uansett garantert jobberfaring og får også mulighet til å tjene en del penger i løpet av studietiden, sier den norske studenten Anja Lanes (24).

Stort behov for ingeniører

Behovet for ingeniører i Norge er stort, og studentene i Toulouse har rykte på seg for å være flinke. Derfor sender bedrifter i Norge hvert år representanter hit for å rekruttere ansatte til både sommerjobber, prosjekter og faste stilinger.

ANSA Frankrikes årlige næringslivssymposium i Toulouse har lang tradisjon, og har sikret mange studenter kremjobber, før de er ferdig med studiene. Anja Lanes var på intervju med bedriften Bekk Consulting.

– Jeg ser på det som en glimrende mulighet til å lære mer om norske bedrifter som er interessante for meg, og for å trene meg på jobbintervjuer, sier Lanes, som har spesialisert seg innen elektronikk og kybernetikk.

– Bygg nettverk hjemme

Administrerende direktør i Hovedorganisasjonen Virke, Vibeke Hammer Madsen, tok også turen til NFF for å gi de norske studentene en innføring i hvordan norsk næringsliv fungerer.

– Norge ønsker å se på seg selv som internasjonalt. Sannheten er at nordmenn er utrolig norske, også når de rekrutterer til bedriftene sine, sier Madsen.

Hun mener studentene i Toulouse har gjort et godt valg når de studerer i utlandet.

– Men det er helt avgjørende, hvis dere ønsker å jobbe i Norge, at dere bruker praksisperioder til å bygge nettverk hjemme, sier hun.

Stor overgang

Anja Lanes stortrives i Frankrike, selv om hun innrømmer at overgangen til det franske skolesystemet var tøff.

– Her har vi mange fag samtidig, og hvert av dem holder høyt nivå. Studiet er typisk fransk: man må jobbe mye, hele tiden, sier Lanes.

Det første året går de norske ingeniørspirene i en egen klasse. På den måten skreddersys undervisningen etter deres behov.

– Opplegget det første året er helt nødvendig, spesielt for de som kommer rett fra videregående. Du trenger ikke å kunne fransk på forhånd er så lenge du har gode basiskunnskaper i matte, fysikk og kjemi. Franskkunnskapene er integrert i studiet og kommer etter hvert, sier Lanes.