Offentlig og kvalitetssikret

Ellinor sitter smilende i et klasserom ved siden av en medelev hun deler lesebok med. Solen skinner inn på henne fra siden.

Videregående i Frankrike

– Det er kjempespennende å oppleve forskjellene

Ellinor kunne ikke fransk og hadde aldri vært i Frankrike da hun bestemte seg for å gå tre år på videregående der. Etter bare noen uker merker hun stor fremgang.

Ellinor Skartland (16) er fra Tana i Finnmark. Hun går første året på Lycée Pierre Corneille i Rouen og tar hele videregående der. Dette er en ordning alle norske elever kan søke på .

Hva fikk deg til å reise til Frankrike for å gå på skole?

– Jeg hadde veldig lyst på en utfordring og fikk høre om dette tilbudet fra mamma, som har en venninne som har gått i Bayeux. Jeg sjekket det litt ut og syntes det virket spennende. I Frankrike er de utrolig flinke på det de gjør, det er veldig lidenskapelig. Du har design, mat, bakverk… Så det å kunne ta en videregående utdanning her, er kjempefint.

Hvordan var det å komme hit? Var det som du hadde forventet?

– Både ja og nei. Det var vanskelig å forestille seg hvordan det ville bli, for jeg hadde aldri vært i Frankrike før. Det gjør det også veldig spennende. Jeg er kjempeglad hver dag, for å komme på skolen, være i det franske miljøet og se hvordan ting fungerer. For det er mye som er annerledes, og det er kjempespennende å oppleve forskjellene.

Er det noe som har overrasket deg?

– De er ganske seriøse på skolen, det var jeg for så vidt forberedt på. Det er interessant å se forskjeller fra norsk til fransk skole, hvordan de velger å gjøre ting. Mange franske lærere har et veldig godt opplegg for timene, og det er veldig seriøst. Vi kommer inn i klasserommet og skal stå bak pulten til vi får beskjed om å sette oss ned. Vi bruker ikke lærebøker så mye som i Norge, læreren foreleser og så noterer vi. 

Hadde du hatt mye fransk før du kom hit?

– Nei, ingenting. Vi hadde intensivkurs i fransk i fire uker før vi reiste. Vi kunne ikke så mye da vi kom ned hit, men jeg merker at det går veldig fort. Det er gøy å merke fremgang i språket. Første uken fikk vi i oppgave å lese en bok med franske dikt, både klassiske og samtidige, og analysere dem. Blant annet dikt fra 1100-tallet på gammel fransk. Det var en utfordring, for jeg skjønte ikke språket. Men nå går det greit å lese den boken, og vi har akkurat levert oppgaven. Så jeg merker at det har gått veldig fort å komme inn i det.

Hvordan blir dere tatt imot av de franske elevene?

– Jeg er blitt tatt imot veldig godt. Man må selvfølgelig selv ta initiativ til å bli kjent med dem, men sånn tror jeg det er overalt, uansett om du hadde vært i Frankrike eller Norge. Og så er det jo spesielt å skulle bli kjent med noen andre fra et annet land, en annen kultur – når du ikke kan språket deres. Du sier «bonjour» og hva du heter, og så sier de en setning til deg som du ikke skjønner... De første ti gangene er det veldig ubehagelig, «unnskyld, jeg forstår ikke…», men det har gått fint.

– Jeg synes det er gøy med denne bisingen (å kysse hverandre på kinnene for å hilse) som de gjør i Frankrike. Allerede første uken biset vi, det var et høydepunkt for meg. Da følte jeg meg inkludert og litt mer integrert, som et ordinært medlem av klassen. 

Hva er det aller kjekkeste med å være her?

– Det er å kjenne at jeg blir mer og mer integrert i det franske samfunnet, fordi jeg utvikler meg, lærer mer språk, lærer koder og skjønner hvordan dette egentlig fungerer. Når skal jeg si noe i timen, skal jeg stå eller skal jeg sitte, hvor er klasserommet…? Når man begynner å mestre, er det kult. Og det å bli kjent med de franske er veldig gøy.

Hva er mest utfordrende?

– Det å ikke forstå. Å få enorme mengder med arbeid, og så skjønner du ikke hva du skal gjøre. Det er utfordrende. De første dagene på skolen skjønte vi ikke hva som skjedde. Det du gjør da, er å sitte med franske elever, så er det noen som er veldig greie og lar deg skrive av notatene deres. Etterpå må du prøve å tolke hva du har skrevet ned, så må du forstå det – først forstå språket, og så innholdet.

Har du tenkt noe på hva du har lyst å gjøre etter videregående?

– Jeg har lyst å studere videre. Jeg er veldig interessert i urfolk-saker, så hvis jeg skulle komme med et drømmeyrke kunne jeg godt tenke meg å jobbe i FN, som diplomat eller jurist. Der er hovedspråket fransk.

Tenker du at det å gå på skole her kan hjelpe deg til å komme dit?

– Ja, absolutt. Jeg tror at det å reise ut, å være seksten år og reise hjemmefra til Frankrike, og så komme seg gjennom tre år på videregående skole, det vil være nyttig. Man utvikler seg veldig på tre år.

Hva vil du si til andre som lurer på om dette kan være noe for dem?

– Hvis du tror at det kan være noe for deg, bør du absolutt sjekke det ut. Jeg synes det er utrolig lærerikt, man lærer mye, ikke bare faglig, men også som person.

Her kan du lese mer om mulligheten for å ta videregående i Frankrike, og se flere intervjuer

Utdanningiverden.no er utviklet og vedlikeholdt av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) | Copyright © 2019
Ansvarlig redaktør: Kristin Solheim

Designed by Haltenbanken - Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern