Fransk-norsk senter ved Universitetet i Caen (OFNEC) tilbyr årskurs i fransk for lærere, lærerstudenter og andre interesserte.

Torjus er fra Årnes, ikke langt fra Gardermoen. Etter videregående dro han til Trondheim for å studere. Det har blitt to ulike bachelorgrader hittil, i psykologi og i filosofi.

 Det er oktober og du har vært i Caen i et par måneder. Hvordan er en vanlig dag?

– Det er mer som skole, med lekser og gloseprøver. Mye interaksjon i klassen. Jeg liker det. Det er et veldig bra opplegg for å lære språk. Og veldig gode lærere.

– Sosiale utfordringer er det hver dag. Du må tåle at du ikke alltid henger helt med, og å føle deg litt idiot. Språket gjør at jeg ofte føler at jeg ikke får presentert meg skikkelig. Og jeg vil jo helst ikke hoppe over til engelsk. Det er utfordringer på mange kanter, det er deilig.

Hva er det aller fineste med å bo og studere i Caen?

– Jeg merker at jeg blir tvunget til å bli mer fleksibel. Du må tåle at hverdagen er litt kaos, at det er misforståelser og at du ikke alltid har regi eller kontroll.

– Caen er en kjempebra studentby og det er en gigantisk pakke, det som OFNEC tilbyr. Det er høy student-tetthet her. Og det er ikke mangel på ting å gjøre. Og så er det jo ekstra fint at folk her er så interessert i oss nordmenn. Det er de virkelig.

– Det er deilig at Caen ligger så nært Paris, bare to timer med tog. Og fra Paris er det lett å komme seg alle andre steder. Jeg har allerede besøkt en venn i Brussel. Høstferien tar jeg i Paris.

– OFNEC arrangerer også klasseturer for oss. Dette er fylket er kjent blant annet for Calvados og cider, og vi har besøkt steder for de produserer slikt. Fylket heter jo Calvados. Disse turene er gratis og frivillig, jeg setter stor pris på dem.

Hvordan kan dette året i Caen være til nytte for deg senere i livet?

– Oppholdet åpner opp for å reise rundt i alle verdens land som prater fransk. Det er også godt mulig at jeg vil reise og besøke andre utvekslingsstudenter jeg møter nå. Jeg har allerede venner fra Mexico, Australia, Russland og Marokko. Verden blir utvilsomt mindre, eller mer knyttet sammen, etter som jeg lærer fransk og blir kjent med folk fra hele verden..

– I arbeidssammenheng: Jeg kan se for meg å jobbe som fransklærer en periode. Jeg håper jo at språket åpner opp karrieremuligheter, at jeg får bruke språket og ikke minst reise til franskspråklige land. Fransk er også veldig nyttig hvis jeg vil jobbe med filosofi på universitetet.

Hva er du mest overrasket over?

– At språklæringen ikke går jevnt oppover, men mer i bølger. Så språket er både frustrasjon og glede i hverdagen. Jeg er også overrasket over hvor sykt lett det er å bli kjent med folk, også franskmenn. Etter bare to uker hadde jeg masse venner fra ulike land.

Hva liker du best med fransk kultur?

– Jeg har lest mye fransk filosofi. Mye av kulturen er knyttet til filosofi, gjerne også til samfunnskritikk. Jeg er veldig glad i det franske språket. Jeg liker også den intellektuelle tradisjonen. Her kan filosofer bli megakjendiser: Tenk på Sartre, de Beauvoir, Foucault, Derrida. De som er engasjert, er veldig engasjert. Det er radikal kultur her, og mye streiker.

Hvordan bor du?

– Jeg fikk hjelp av OFNEC til å finne sted å bo, så det var veldig lett. Jeg bor sentralt, og universitetet ligger sentralt. Jeg trenger ikke trikkekort, jeg har gangavstand til alt. Jeg bor i kollektiv med en fransk og en italiensk student. Vi snakker bare fransk sammen. Det er viktig for meg. Jeg vil lære fransk skikkelig. Vi går i norsk klasse her, så det er en felle å bli hengende bare med andre nordmenn. Den utfordringen må hver og en av oss ta: Møte franskmenn og bruke språket.

Hva gjør du utenom skolen?

– Jeg har begynt å danse salsa. Jeg har spilt nok fotball i livet, og tenkte: Hvorfor ikke salsa? Ellers flyr dagene veldig fort, altså.

– På tirsdag ettermiddager har vi et spesielt opplegg. De som studerer nordisk her, holder på og oversetter et teaterstykke fra norsk til fransk. Det er vi med på. De er nysgjerrige på oss nordmenn. Vikinger er jo maskot for fotballaget her.

– Det skjer mye her, masse ulike arrangementer. Og så er det jo mange fine utesteder. Et par av dem kan du bare stikke innom, du treffer alltid noen kjente der.

Hvordan finansierer dette og hvordan er økonomien din?

– Penger er ikke noe problem. Alt er billigere her enn i Norge. Samtidig har jeg mer støtte enn i Norge. Jeg får til og med bostøtte fra den franske staten, alle studenter kan få det. Og jeg har vanlig Lånekasse-støtte. Jeg betaler bare 3700 kroner i måneden for bolig, alt inkludert. Det er jo latterlig billig. Og skolepenger betaler vi jo ikke. Mange av oss norske studenter har også fått 20.000 i stipend fra Ankers legat.

Hvordan oppsto egentlig ideen om å ta dette årsstudiet i Caen?

– På den ene siden hadde jeg lyst på et slags «friår». Jeg har lyst til å ta mastergrad i filosofi, men vet ikke helt hvor. Så ett år i Caen passet bra.

– På den annen side vil jeg lære fransk skikkelig. Fransk er et stort og viktig språk, også i filosofifaget. Dessuten liker jeg fransk kultur, litteratur og vin. Så jeg surfet rundt på nettet og lette helt til dette tilbudet dukket opp. Her får jeg jo en stor ekstrafordel: Jeg kan jo bli fransklærer etterpå. Kanskje jeg kan være lærervikar mens jeg tar mastergraden?

Hva fristet mest med ideen?

– At alt er helt nytt: nytt språk, ny kultur, ny hverdag, nytt liv. Å ha utfordringer på alle fronter. Nye impulser. Etter mange år i Trondheim trengte jeg et brudd. Noe radikalt annerledes. Jeg var livredd for å møte noen gamle kjente her. For jeg er her for å lære fransk.

Var noe litt skummelt før du kom hit?

– Jo, den følelsen rett før du skal dra: Du vet ingenting som hva som kommer til å skje. Men straks jeg kom hit, tenkte jeg: Her overlever jeg helt fint.

Hva var førsteinntrykket ditt av Caen?

– Liten og søt by, veldig fin studieby. Jeg tok forkurs i fire uker i august. Det var før semesterstart, så det var helt tomt her på campus, bare oss få norske studenter. Det endret seg da semesteret startet. Jeg er imponert over kantina her, du får treretters middag og lunsj til under 30 kroner.  

Hva gjør du etter dette året?

– Jeg føler ikke behov for å dra hjem til Norge ennå. Kanskje søker jeg praktikantstillinger i franskspråklige land. Så skal jeg ta mastergrad etter hvert, trolig i Norge og med innlagt Erasmus-opphold utenlands. Å lære språk er en investering for livet, jeg vil ikke miste fransken min.

Hvordan skiller fransk kultur seg mest fra norsk?

– De gjør mye mer ut av måltidene her. Det er ofte tre retter, og middag spises sent om kvelden. Folk er ute hele tiden, på gata, på kafeer. Folk er mye flinkere til å bruke byen enn i Norge. Og byen lever veldig. Og ellers: Det med å kysse når man møtes, er tvetydig – og totalt uforståelig til tider.

Fakta

Drømmer du om å bli fransklærer? Ett år i Caen i Frankrike kan gi deg undervisningskompetanse i fransk. Fransk-norsk senter ved Universitetet i Caen (OFNEC) tilbyr årskurs i fransk for lærere og lærerstudenter. Også andre søkere er også velkomne til å søke.

Tekst og foto: Runo Isaksen/SIU