Norske mastergradsstudenter fra NTNU synes det er spennende å se hvordan norske bedrifter driver i Brasil. – Jeg vil være med på utviklingen, og kommer til å reise tilbake hit for å jobbe, tror Oda Stendebakken.

Stendebakken tar nå fjerde året av mastergraden i marin teknikk ved Pontifícia Universidade Católica do Rio de Janeiro (PUC) sammen med Cathrine Akselsen og Henrik Rode.

Det norske miljøet i Rio de Janeiro er stort, og i løpet av oppholdet har de tre studentene fått sine egne kontaktnettverk. Noen av disse er andre nordmenn som har studert ved PUC, og som senere har begynt å jobbe i Brasil.

Stendebakken og Akselsen er i tillegg med i NTNUs mentorprogram for jenter som studerer marin teknikk. Mentoren er Helle Moen, som er avdelingsleder for Innovasjon Norge i Rio de Janeiro. Hun har blant annet hjulpet studentene med å sette opp en CV, og satt dem i kontakt med ulike norske bedrifter i Rio.

– Det er spennende for oss å se hvordan norske bedrifter driver i Brasil. Det kan være aktuelt for oss å jobbe her i fremtiden, siden vi nå kan språket og kjenner den brasilianske kulturen, sier Akselsen.

Studentene deltok på Rio Oil & Gas Expo i september 2012, som er en konferanse som arrangeres annethvert år. Både norske og brasilianske studenter, det norsk-brasilianske handelskammeret i Rio, Statoil, Rolls Royce og Aker Solutions var til stede.

Personlig forhold til professorene

Ingen av de tre studentene hadde vært i Brasil tidligere, men valgte likevel å reise, delvis på oppfordring av sine fagansvarlige ved NTNU. De er godt fornøyde med den faglige kvaliteten på undervisningen ved universitetet. Studentene får selv velge hvilke kurs de vil ta, og får støtte til å finne fag som kan innpasses i studiene i Norge.

– Det er obligatorisk oppmøte i alle timene, og vi har småprøver gjennom hele semesteret. Klassene er relativt små, fra bare seks studenter til tretti studenter. Vi får kjeft hvis vi ikke kommer, forteller Akselsen og smiler.

Fordelen med den tette oppfølgingen er i hennes øyne at de får et personlig forhold til professorene.

– De er veldig imøtekommende og hyggelige her, og vi har fått et utrolig godt inntrykk av den brasilianske kulturen. Det er typisk for brasilianere å være hjelpsomme, mener Akselsen.

Tøff start

De tre studentene er enige i at noe av det mest utfordrende ved å studere i Brasil, er å ha alle timene på portugisisk. Til tross for at ingen av dem kunne språket fra før, er de nå godt vant til undervisningen.

– Det å lære et nytt språk var en sterk motivasjon for å studere i Brasil. Vi hadde en måned med intensivt språkkurs da vi kom. Det var en tøff start ettersom kurset gikk ut på å lære portugisisk på samme språk, forklarer Rode.

Til tross for at de ble advart på forhånd at det var utrygt og mye kriminalitet i Rio, har ingen av dem hatt negative opplevelser så langt.

– Jeg tror dette med kriminaliteten kan være overdrevet i medier. Men det er også blitt mye mer politi i gatene nå sammenlignet med tidligere, og dette har nok hjulpet på tryggheten i byen, forklarer Akselsen.

Rode har også jobbet som frivillig som mattelærer i en av favelaene for barn i alderen 11–12 år.

– Det gikk helt fint, og det hjalp meg å bli bedre i portugisisk, forteller han.

På spørsmål om det finnes noe negativt ved å være student i Rio, svarer Stendebakken:

– Jeg trodde det skulle være billigere her. Prisnivået i Rio er jo nesten som i Norge, sier hun og smiler.