– På veggen bak her skal det være en svær skjerm, og der skal programmet mitt stå og rulle 24 timer i døgnet. Å tenke på det at når jeg forlater Brasil, så står systemet mitt der, og at det kanskje står der om to, tre, fem år… Det er utrolig givende, og det er mye mer motiverende enn å jobbe med en tradisjonell skoleoppgave.

Jacob peker og forklarer engasjert mens han viser oss systemet han holder på å lage for Roxtec sitt Brasil-kontor i Rio de Janeiro. Når vi møter ham, har han hatt praksis der i tre måneder og har én måned igjen. Han har hatt nok å henge fingrene i.

– Jeg har fått et mye større læringsutbytte her enn jeg hadde forestilt meg på forhånd. Det å ha praksis i en bedrift blir så mye mer reelt, du jobber med noe som faktisk blir brukt. Og dermed jobber du desto hardere.

Gjør ting på andre måter

Løsningen han lager, henter nøkkeldata fra en rekke ulike systemer og databaser og samler dem i en webapplikasjon. Her blir informasjonen bearbeidet før den vises frem i oversiktlige modeller, slik at de på kontoret raskt kan sjekke for eksempel salgstall, lagerstatus og salgsprosent for selgerne. Dermed får de et bedre grunnlag for å ta raske og gode beslutninger. Systemet viser også effekten av markedsføringstiltakene deres.

– Det høres ut som et omfattende prosjekt – får du til dette på fire måneder?

– Jeg tror jeg har akkurat nok tid… Det er en stor utfordring å komme til et annet land der de gjør ting på andre måter enn vi er vant til i Norge. Da jeg kom hit, hadde de en idé, et ønske om produktet jeg skulle lage, men de hadde ikke planlagt hvordan det skulle gjøres. Så den første måneden gikk med til å kartlegge hva slags kompetanse jeg ville få bruk for. Deretter kunne jeg begynne å lære meg det jeg trengte, finne ut hvilken utviklingsteknikk jeg skulle bruke, hvilke programmer jeg måtte ha og hvem jeg måtte snakke med for å få tilgang til de nødvendige systemene.

Ettersom noen av systemene han skulle jobbe med var på portugisisk, måtte Jacob blant annet lage seg en egen ordliste til hjelp i arbeidet.

– Kunne du portugisisk før du kom hit?

– Nei, jeg tenkte jeg skulle lære meg litt før jeg dro, men det ble med tanken. Nå, derimot, når jeg har vært her i tre måneder, føler jeg at jeg kan forstå det meste, og at jeg klarer å svare på det meste av spørsmål. Å ha en dialog om mer tekniske tema er fremdeles vanskelig. Men det går utrolig fort å lære portugisisk hvis du går inn for det.

Tett kontakt med lærerne

Som utvekslingsstudent er Jacob tilknyttet PUC-Rio, et av Brasils fremste universiteter. Der tar han portugisisk, som er obligatorisk for alle som ikke kan det fra før, i tillegg til et fag om brasiliansk kultur.

– Det er ikke så relevant for IT-utdannelsen, men jeg har hatt så mye IT tidligere i utdannelsen og i praksisen nå, at det er fint å kunne ta litt annerledes fag utenom. Dessuten er det begrenset hvilke fag de har på engelsk. Skulle jeg tatt IT-fag her, måtte jeg gjort det på portugisisk. Det kunne jeg nok også fått til, selv om jeg ikke trodde det før jeg kom hit.

Undervisningen på PUC-Rio består mer av dialog og diskusjon enn Jacob er vant med fra norske forelesninger. Han setter pris på den tette kontakten med lærerne og opplever dem som flinke, kunnskapsrike og tilpasningsdyktige.

– Sammenlignet med Norge er det mye mer diskusjon over bordet i forelesningene. Det er en annen måte å lære på, du blir spurt spørsmål og må tenke selv, du blir ikke bare matet med informasjon. Det føles litt mer som på videregående, med mange små prøver hele året og med notering av oppmøte, men du lærer like mye som på universitetene i Norge.

Godt tilrettelagt

Når han reiser tilbake til Norge, skal han levere en rapport om utvekslingsoppholdet til lærestedet sitt, Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Den må godkjennes for at han skal få studiepoeng for praksisen.

– Rapporten skal ikke handle om hva jeg har produsert her, men om hvilket utbytte jeg har hatt av oppholdet. Karakteren vil være basert på mine refleksjoner om hvordan arbeidslivet er her sammenlignet med i Norge, om hvilke utfordringer jeg har hatt, om hvordan jeg har møtt dem og tilpasset meg forskjellene mellom to helt ulike arbeidsliv.

Både PUC-Rio og USN har lagt godt til rette for gjennomføringen praksisoppholdet, forteller han. Det brasilianske universitetet har en egen gruppe med lokale faddere som hjelper til med all slags praktiske spørsmål og gode tips til steder man kan reise eller ting man kan gjøre på fritiden.

– Er det dyrt å reise på utveksling så langt av gårde?

– Med stipendet jeg får fra Lånekassen og fra USN, lever jeg godt her nede sammenlignet med i Norge. Bortsett fra husleien er det billigere å bo her enn hjemme, og jeg har frihet til å gjøre ting jeg har lyst til. Dessuten hadde jeg spart opp litt fra før, for å ha en buffer, og det gjør at jeg kan reise rundt en del også.

En trygg boble

Reising blir det mer av i tiden fremover, forstår vi, for i løpet av oppholdet har Jacob fått venner fra alle verdensdeler. Han ramser opp: USA, Chile, Sør-Afrika, Argentina, Japan, Korea, Tyskland…

– De du møter, er i samme båt som deg, så det er superlett å få venner og føle seg inkludert.

Brasil er dessverre kjent for å ha høy kriminalitet, spesielt i de store byene, men Jacob bedyrer at han føler seg like trygg der som hjemme i Norge. Det handler bare om å ta noen forholdsregler, mener han.

– Du går ikke ut alene klokken fire om natten, og du passer på hvor du går. I favelaene har du ikke noe å gjøre. Vi studenter bor i den sørlige delen av Rio – det er en trygg boble med lite kriminalitet, ikke noe skummelt.

– Hva vil du si til andre som vurderer å gjøre det samme som deg?

– Sannsynligvis er dette en mulighet du bare får én gang, så grip den! Både faglig og sosialt får du mye mer ut av å være på utveksling enn å være hjemme. Du får et økt læringsutbytte, og det gjør seg godt på CV-en. Det at du har vært ute, viser at du kan tilpasse deg ulike kulturer, at du kjenner til forskjellene. Og du kommer til å få mange venner fra hele verden.