Som 16-åring dro hun til den franske storbyen Lyon, for å ta videregående skole. Etter tre år i Lyon snakket hun flytende fransk. Da dro hun videre til Spania, for å lære seg spansk og danse flamenco. Senere ble det også arabiskstudier i Ramallah.

Språket som verktøy

I dag er Hege Moe Eriksen kjent som programleder for NRKs utenriksmagasin Urix. Dit kom hun i 2014, etter å ha vært NRKs Europa-korrespondent i Brussel i flere år.

– Hver eneste dag har jeg direkte nytte av å ha studert utenlands. Som journalist skal du være ute i felt, treffe folk og orientere deg raskt. Med bare engelsk kommer du alltid til kort.
Jeg kan kommunisere direkte, uten det filteret som en tolk er. Jeg skjønner mer av hva som skjer.

– Kompetanse i flere språk er alfa omega for en utenriksjournalist, sier Moe Eriksen.

Lærer noe nytt

Daglig pløyer hun fransk- og spanskspråklige aviser. Både for å holde seg oppdatert og for å finne aktuelle intervjuobjekter.

– Er det en demonstrasjon i Mexico, bruker jeg Twitter til å finne kilder. Du møter så mange stengsler om du ikke behersker flere språk. Mange dører åpner seg når du behersker flere språk.

– Å dra ut og lære språk er en metode for å oppleve og lære mye nytt. Norske studenter er heldige som har den muligheten, sier Moe Eriksen.

Fikk jobb i Brussel

Som Europa-korrespondent, med base i EU-hovedstaten i Brussel i fire år, reiste Hege Moe Eriksen Europa på kryss og tvers. Dette var i årene 2010-2013.

Hun hadde aldri fått den jobben uten sine erfaringer med studier i Frankrike og Spania, mener hun.

– De så etter både språkkompetanse og landkunnskap. Jeg hadde bodd og gått på skole i Frankrike og Spania, så jeg hadde både språk og kjennskap til områdene. Så ja: Det er en helt klar sammenheng mellom mine utenlandsstudier og det at jeg fikk jobben som NRKs Europa-korrespondent.

Flere spørsmålstegn nå

– Slik du vurderer det: Hvor bør dagens unge studere, hvilke land og språk kommer til å bli særlig «hotte» framover?

– Først vil jeg si: Dagens unge har jo utrolig mange muligheter til å ta utenlandsopphold, så de må forsyne seg. Det er bare et tidsspørsmål før Kina er verdens største økonomi, samtidig som landet blir stadig viktigere utenrikspolitisk. Også India blir viktigere. Dette var opplagte svar for bare et par år siden, men akkurat nå er verden mer kaotisk, det er flere spørsmålstegn nå.

Hun nevner i fleng: Hva skjer med vår tids store supermakt, USA: Blir Trump neste president – og hva skjer da? Og hva skjer med smått uforutsigbare Russland? Hva skjer med et svekket EU etter Brexit?

Kunnskap om verden trengs

I tillegg til språkstudier både utenlands og i Norge, har Hege Moe Eriksen journalistutdanning.

– Hva tenker du om dagens tendenser med mer nasjonalistiske strømninger i en rekke land verden over? Og hvordan passer internasjonalt samarbeid og studier utenlands inn i et slikt bilde?

– Det er to forskjellige bevegelser, slik jeg ser det. Den ene handler om hvordan et land skal styres, inkludert holdninger til innvandring. Den andre er mer overordnet, og handler om at vi lever i en internasjonal verden: Vi reiser lett, handel skjer over landegrenser og vi påvirkes av ting som skjer langt unna. Så språk og kunnskap om verden kommer man ikke unna uansett.

Det er noe med å komme seg ut og helt konkret få oppleve hvordan verden henger sammen, slik Moe Eriksen ser det. Det finnes nok av skrivebordssynsere, mener hun.

– Og klart: Kunnskap om andre land og kulturer er jo en verdi som kan skape større forståelse og dermed også kan bidra til å stagge nasjonalistiske strømninger.

Lærte seg arabisk

Før årene i Brussel hadde hun jobbet i NRK-systemet i en del år. Fransk og spansk hadde hun lært, men språkhungeren var sterk ennå: Hun ville lære arabisk. Det førte henne til studier på Birzeit-universitetet ved Ramallah i Palestina. Hun bodde hjemme hos en familie, en enke med tre barn.

– Jeg ble en del av familien, som jeg lærte masse av. De var helt fantastiske. Jeg gikk på markedet med dem, vi hørte på egyptisk musikk sammen, laget fylte vinblader, falaffel og hummus. Mora syntes jeg passet så godt inn, jeg gikk jo ikke ut om kveldene engang. Hun sa: «Du bør gifte deg med en araber.»

– Men det var jo tøffe kår, med den israelske okkupasjonen og et samfunn preget av konflikten. Plutselig en dag rykket Israel inn med tanks og det hele. Men sånn er det jo i Midøsten. Og det var en temmelig opphisset stemning på den tiden, på grunn av Muhammed-karikaturtegningene, sier Moe Eriksen.

Samme dag som hun satte kursen sørover, eksploderte karikaturstriden i Palestina. Aftenposten, Dagbladet samt kristne Magazinet hadde da trykket faksimiler av Muhammed-karikaturene, og i de palestinske områdene kom det opprop om at nordmenn på Vestbredden og Gaza burde skytes.

– Den norske ambassaden rådet meg til å dra ut av Vestbredden. Jeg følte meg aldri i direkte fare. Jeg bare sa at jeg var fra Island om noen spurte. Island viste seg å være veldig populær, så det fungerte helt fint, sier Moe Eriksen og ler.

Vil tilbake til Midtøsten

Hun lærte arabisk, og læringsarbeidet pågår ennå, understreker hun. Planen var å studere arabisk videre i Damaskus, men etter hvert ble det Brussel i stedet..

– Egentlig synd at jeg ikke fikk det til, for en slik erfaring ville jo vært veldig nyttig i jobben min nå. Jeg vil gjerne tilbake til Midtøsten. Kunne godt tenkt meg å være korrespondent der, men det er litt kronglete nå, siden jeg har en liten datter.

Tilbake til flamenco?

Hege Moe Eriksen regner seg ikke som frankofil. Spania ligger hennes hjerte nærmest.

– Men hva skjedde med din drøm om å bli flamencodanser?

– Jeg var veldig glad i å danse. Og det var fantastisk å kunne studere spansk i Cádiz og samtidig få dyrke hobbyen min. Det har ikke blitt mye tid til flamenco de siste årene, dessverre. For noen år siden var jeg tilbake og laget en reportasje om flamenco. Da ble jeg helt syk og fantaserte om å gjenoppta dansingen, sier Hege Moe Eriksen og ler.

Tekst: Runo Isaksen/SIU